Tidas tungetale

Det heiter ikkje: vi – no lenger.
Heretter heiter det: eg!
Eig du lykka, så hugs at det skuldast
ingen andre enn deg!
Alt det som bror din kan ta imot
er hans sak – kvar mann for seg!

Alt du lyt bry deg om børa til bror din
er delen som fell på deg.
Det er mange ikring deg som frys.
Lag deg eit bål, jag dei andre ifrå deg!

Hardt knytta nevar, mann imot mann,
verg deg, om så med vald!
Det hjelper da litt, når det røyner på
om du held deg kald!

Unnskyld, Haldis Moren Vesaas!

This entry was posted in Betraktninger, Pastisj, Strofer. Bookmark the permalink.

9 Kommentarer til Tidas tungetale

  1. abre says:

    ~SerendipityCat~:

    Jo, det er litt sånn, dessverre. Og stadig mer, har jeg inntrykk av. Men heldigvis finnes det mange snille mennesker.

    Hydra:

    Håper det beste.

  2. Oi!
    Ja, er det ikke litt sånn da?
    Men så igjen – NEI! Vi skal ikke ha det sånn. Og jeg opplever det motsatte i dag med snille, omsorgsfulle, inkluderende mennesker som hjelper folk rundt seg.

  3. Hydra says:

    Uff, dette gjorde det vondt å lese! Stakkars Haldis og stakkars oss alle, kanskje.

  4. abre says:

    Enig, Titta. I begge deler.

    Spamfilteret kan jeg dessverre ikke gjøre noe med. Det er det Blogsome som rår over.

  5. Titta says:

    Me lyt tala imot

    (men spamsperren din er en hard nøtt for gamla)

  6. Beate says:

    Eller som Ibsen la det i munnen på noen andre vesner: “Troll vær deg sjøl nok!”

    Og snart kommer knappestøperen…

  7. abre says:

    «I anelsens mangel har fyren med hoven sin beste angel»

  8. OJ says:

    En spesiell hendelse som utløste poesien? Håper ikke det er nyttårsforsettet…

    ;-)

  9. abre says:

    OJ:

    Ingen spesiell hendelse, og ikke noe personlig. Bare et hjertesukk om «tidsånden».

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *