Tilfeldig forbud, naturlig rus

Ungdommer i Norge ruser seg på en lovlig urt. Urten er reseptpliktig, men nå vil Statens legemiddelverk sette virkestoffet på narkotikalista [1]. Det betyr at stoffet blir «straffbart å produsere, forhandle med, eller bruke utenom i medisinsk øyemed».

En ting er å forby omsetning. Jeg tror at dette er en skadelig politikk, alt tatt i betraktning, men samtidig ser jeg jo det rimelige i å ville straffe hensynsløse mennesker som utnytter andres avhengighet. Jeg har skrevet om dette tidligere.

Å forby bruk er problematisk i mer prinsipiell forstand. Handlinger som i utgangspunktet bare har konsekvenser for den enkelte selv bør ikke lovreguleres. Det er et alvorlig inngrep i den enkeltes personlige frihet, og kan dessuten undergrave folks evne til å gjøre selvstendige vurderinger. Det er også inkonsekvent; vi bruker jo generelt ikke lovverket til å beskytte mennesker mot seg selv.

Riktig rotete blir det når man forsøker å forby bruk av rusmidler uten å kunne påvirke tilgangen. Det finnes for eksempel sopp og planter i norsk natur som er langt farligere enn mye av det som blir forsøkt stoppet på grensen, og det virker nokså tilfeldig hva som forbys:

Spiss fleinsopp er kjent for å kunne gi hallusinasjoner, og er vanskelig å dosere. Denne står på narkotikalista (dvs, den er ulovlig å bruke), og det samme gjør panaeolus cyanescens. Det gjør derimot verken blånende fleinsopp eller grå skjermsopp, som begge inneholder de samme psykoaktive stoffene. Det gjør heller ikke rød fluesopp og meldrøye, som kan ha tilsvarende virkninger.

Piggeple er en plante som kan gi kraftige og skremmende hallusinasjoner, der brukeren ikke er i stand til å skille mellom fantasi og virkelighet. Det er stor fare for overdose, som i verste fall kan være dødelig. Lignende egenskaper har bulmeurt, belladonnaurt, alrune og kalmusrot. Ingen av disse står på narkotikalista.

Det vil være vanskelig å håndheve slike forbud, da politiet neppe har ressurser til å drive intensiv skogpatruljering landet rundt. Og hvorfor er det akkurat rus som skal forbys, hvis poenget er risiko? Hvorfor ikke da heller forby plukking og dyrking av giftige planter, generelt? Og hva med andre farer i naturen? Hvorfor forbyr man ikke klatring i trær eller svømming i kaldt vann? For ikke å snakke om fjellklatring, basehopping og rafting?

Det er heller ikke lett å ha kontroll på stoffer som er i lovlig salg til andre formål:

Salvia divinorum er urten jeg nevnte til å begynne med. Også denne gir hallusinasjoner, og den kan altså nå bli ulovlig. Men andre reseptmedisiner, som f.eks. barbiturater og benzodiazepiner (mot angst og søvnløshet), kan også brukes som rusmidler. Disse rangeres høyt når det gjelder skadelighet.

Dinitrogenoksid (lystgass, lattergass) ble tidligere brukt til bedøvelse og som beroligende middel, men brukes i dag som drivgass til sprayflasker og som oksideringsmiddel. Og til rus.

Lim og løsemidler kan sniffes, noe som kan føre til akutt forgiftning.

Rusmidler er ofte skadelige. Noen av de jeg har nevnt her kan være svært farlige, og i enkelte tilfeller kanskje til og med farlige for andre enn brukeren. Da kan jeg forstå ønsket om reguleringer. Men generelt bør det informeres: Hvilke virkninger har stoffene? Hvor skadelige er de? Hva er sannsynlige skadevirkninger på kort og lang sikt? Hva kan være farlig dose?

Lovregulering bør rettes mot de sammenhengene der folk blir utsatt for risiko ufrivillig. For eksempel som følge av manglende eller villedende informasjon, enten det gjelder matvarer, naturmedisin eller rusmidler.

Å gjøre såkalt fornuftige valg fordi man er autoritetstro eller følger strømmen, og ikke fordi man har reflektert selv, kan bety at man har dårlig fotfeste den dagen ingen lenger forteller hva man bør gjøre. Idealet bør være bevisste og informerte valg. Dette krever at god og nøktern informasjon er lett tilgjengelig.

Så må vi naturligvis også akseptere at noen velger annerledes enn vi selv ville ha gjort. Og når noen velger åpenbart «feil», er det uansett ikke valgfriheten som er årsaken.

1. Merk at «narkotika» i juridisk forstand betyr forbudte rusmidler. Et rusmiddel blir altså et narkotikum idet det forbys. Den opprinnelige, vitenskapelige betydningen av «narkotisk» – søvndyssende – innebærer at alkohol er narkotika (sammen med f.eks. valium og flere urter kjent fra folkemedisin), mens f.eks. amfetamin og ecstasy ikke er det.

Se også:
Å forby salg av rusmidler
Hekta