Vitenskap og etikk

Som alle andre mennesker har også forskere verdier og holdninger. Disse vil, sammen med samfunnets felles normer, legge føringer på forskningen. For det første gir de en motivasjon for å finne ut av bestemte ting, og dessuten danner de etiske rammer for det man gjør.

Forskningspraksisen i seg selv skal imidlertid være mest mulig nøytral og objektiv. Dette er et ideal; i praksis bærer vi med oss våre holdninger hele tida, og vi betrakter virkeligheten med disse holdningene som filter. Men dette er ikke et argument for å gi seg over, og la vitenskapen underlegges politikken. Det er heller ikke et argument for postmodernistisk tåkeprat om at det ikke finnes objektive sannheter, osv. Tvert om, det er et argument for å være ekstra påpasselig, og sørge for gode kontrollrutiner.

Det er derfor provoserende når forskere forsvarer sitt arbeid utfra hvorvidt det tjener en bestemt holdning eller politikk, og blander forskningsarbeid med aktivisme. Det er også provoserende at enkelte miljøer innenfor samfunnsforskningen velger å tømme begreper for innhold istedenfor å avdekke faktiske sammenhenger, og at de – når de kritiseres for dette – svarer med at heller ikke naturvitenskapen er objektiv (og så viser de til ideologisk misbruk av naturvitenskap, som om dette var en feil ved den vitenskapelige metode).

Samfunnforskning bør fungere etter akkurat de samme idealer som all annen forskning. Resultatene vil kunne bli nyttiggjort av politikere og andre, men forskningen må aldri bli et verktøy for å fremme bestemte verdier og mål i samfunnet. Det innebærer en fundamental misforståelse av hva forskning er, og man burde ikke trenge mye fantasi for å skjønne at det er akkurat denne koblingen som fører til farlig misbruk av vitenskapen.

Å la ideologi styre forskningen er uetisk, uansett hvilken ideologi vi snakker om, og uansett hvor prisverdige målene måtte være. Det vil dessuten resultere i gale svar, og dermed dårligere måloppnåelse.

Se også:
Med rett til å jukse?
Sannhet, selvrefleksjon og synsing
Myten om den blanke tavle
Kjønn som akademisk konstruksjon

This entry was posted in Betraktninger, Etikk, Samfunn & politikk. Bookmark the permalink.

2 Kommentarer til Vitenskap og etikk

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *