Arbeidernes dag?

Har 1. mai noe for seg i dag? Jeg synes det er flott at dagen markeres for å minne om den kampen som har ført til sosiale ordninger og arbeiderrettigheter, og dermed dagens velferdssamfunn. Men har 1. mai noen betydning som kampdag, i dag?

Det er ikke lenger så lett å si hvem som utgjør arbeiderklassen. Er det de som har fysisk arbeid? De ufaglærte? Folk uten høyere utdanning? Lavtlønte? Dette er grupper som bare delvis overlapper. En vanlig industriarbeider eller håndverker tjener ofte langt bedre enn mange akademikere. De som virkelig faller utenfor – f.eks. uføre og syke, rusmisbrukere, en del utenlandske arbeidere, noen minstepensjonister, aleneforeldre og nyetablerte familier – er for få og for forskjellige til å utgjøre noen politisk maktfaktor, og de omfattes bare delvis av kravene fra fagbevegelsen.

Mange mener at 1. mai har blitt avlegs. Det skyldes nok blant annet at de godene som har blitt kjempet fram tidligere, i dag tas for gitt. Det skyldes også at idealene i dag er annerledes. Solidaritet og offentlige ordninger står ikke lenger like høyt i kurs. Men dette er igjen et resultat av at vi tar ting for gitt. Vi ser ikke lenger behovet for noen avveining mellom personlig frihet og kollektive løsninger, når alle fundamentale behov (og mer til) for lengst er dekket.

Men nettopp dette, at man tar velferden for gitt, kan etter hvert føre til endringer som gjør 1. mai mer aktuell som kampdag igjen. Den politiske utviklingen er ikke bare en jevn endring fra en type samfunn til et annet, det er også en pendel som svinger.

Jeg har aldri gått i verken 1. mai-tog eller demonstrasjonstog. Det er liksom ikke meg. Jeg skriver heller på nettet. Påvirkningsmuligheten er vel omtrent den samme i begge tilfeller: ca. null. Det å gå i tog handler dessuten ikke nødvendigvis om å overbevise andre. Det er nok oftere et uttrykk for gjensidig bekreftelse mellom de som deltar, og en følelse (illusjon?) av samhold og felles sak.

Jeg har tatt en titt på noen av fagbevegelsens paroler i de største byene, for å se om 1. mai i år har relevans for meg, utover å være en historisk markering:

«Samarbeid for arbeid»

Dette vil hvem som helst kunne stille seg bak, og parolen har dermed ikke noe meningsinnhold. Ingen vil motsette seg at vi bør samarbeide for å skape arbeid. Spørsmålet er hvordan.


«Kamp for likelønn og lavtlønte – moderasjon garanterer ikke arbeidsplasser»

Nei, moderasjon garanterer ikke arbeidsplasser, men det kan kanskje bidra til å gjøre dem tryggere? Det interessante er jo hvordan dette skal skje. Ved å framstille moderasjon som noe negativt framstår man bare som useriøs. Kamp for lavtlønte: enig, men hva betyr kamp for likelønn? Begrepet brukes om forskjellige
ting, blant annet om lik lønn mellom kjønnene, uavhengig av fordeling på ulike yrker, og da blir det etter min mening tøv.


«Innfør skatt på aksje og valutahandel – bekjemp skatteparadis»

En vakker tanke, men er det mulig?


«Norge er ei miljøsinke – milliarder til klimavennlig energi og industri»

Dette er jeg enig i. Men har det noe særlig med 1. mai å gjøre?


«Nei til velferdskutt – ikke straff syke og uføre»

Enig i det siste, men noe kan vi bli nødt til å kutte i. Det er ikke sikkert at dagens offentlige sektor vil være bærekraftig i framtida. Men da er det naturligvis viktig at man ikke begynner i feil ende. Politikerne har dessverre pleid å hoppe rett på syke- og uføreordninger, og det er kjørt rene kampanjer der problemene har blitt skjevt framstilt.


«Velferd skal ikke være butikk»

Jeg tror også det er en del uheldige sider ved å sette enkelte offentlige tilbud ut til det private. Men det er konsekvensene som må vurderes. Dette bør ikke være noe absolutt og religiøst som man ikke kan diskutere.


«Veto mot EUs tredje postdirektiv»

Dette er ihvertfall en konkret sak som faller naturlig inn under dagens innhold. Så spørs det hvor viktig den er. Jeg må innrømme at jeg har satt meg litt for dårlig inn i den. Men det er påfallende at ropet på veto kommer på denne saken, mens det var tyst om datalagringsdirektivet. Ikke et ord om dette i 1. mai-parolene heller, ser jeg. DLD burde være en sak med relevans for vanlige folks rettigheter. OK, saken er avgjort, men det har jo aldri pleid å være noen hindring.


«Norges soldater ut av Afghanistan – økt bistand inn»

Jeg har etter hvert også landet på dette standpunktet. Men jeg skjønner ikke hva det har med arbeidernes dag å gjøre.


«Anerkjenn Palestina. Fjern skammens mur. Boikott Israel»

Enig i de to første. Uenig i det siste. Og heller ikke dette spørsmålet har noe
med arbeidernes dag å gjøre, mener jeg.


«Forby atomvåpen!»

Som over. Helt på siden av dagen.


«Barn er ikke en handelsvare – nei til anbud i barnevernet»

Enig i at det neppe er lurt med anbud i barnevernet. Men barn blir jo ikke handelsvare selv om dette settes ut på anbud. Det er slik argumentasjon som gjør at man ikke blir tatt seriøst av sine meningsmotstandere.


«Mer rettferdig fordeling – strengere markedsregulering»

Joda, når noen faller utenfor, har dette delvis med føringer for markedet å gjøre. Men det virker snodig å framsette dette som et generelt krav. Reguleringer kan like godt få motsatt resultat. Her bør man være mer konkret, selv i en parole.


«Sosial dumping skaper A og B lag – Norsk lønn i Norge!»

Enig. De reglene som gjelder i Norge, bør gjelde alle.


«For frihet, likhet og et folkestyrt sosialistisk Norge»

Nå kan sosialisme bety så mangt, men jeg tror at det å bruke begrepet på en parole i dag er det samme som å si at man ikke bryr seg om noen bred støtte.


«Lik strømpris i hele landet nå»

Dette er en tapt sak. Elektrisitetsmarkedet har vært deregulert i tjue år. Men prisen kan i praksis bli mye mer lik i hele landet dersom den får flyte friere mellom områdene. Dette krever omfattende bygging av «monstermaster».


«Forsvar velferdsstaten! Ingen nedskjæringer i offentlig sektor»

Ingen nedskjæringer? Hvis man mener alvor med å forsvare velferdsstaten bør man heller diskutere hva som er viktigst.


«Lovfest retten til hel stilling»

Høres fint ut, men er det lurt? Resultatet kan bli at færre ansettes i det hele tatt.

Jeg skjønner jo at man ikke kan ha lange resonnementer og forbehold på plakater, men likevel: Det meste av dette virker enten naivt og bombastisk, eller irrelevant. Så jeg gjør som jeg pleier: holder meg hjemme, men lar være å jobbe i hagen. Så sender jeg heller en tanke til de som kjempet fram det samfunnet som gjør at man nå må lete etter saker å kjempe for.

This entry was posted in Samfunn & politikk. Bookmark the permalink.

8 Kommentarer til Arbeidernes dag?

Leave a Reply to abre Cancel reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *