Brun beis og bred pensel

I en bokanmeldelse i Klassekampen finner Susanne Christensen det for godt å trekke en forbindelse mellom Harald Eia og Anders Behring Breivik. Dette er ikke bare fryktelig ufint, det er helt meningsløst.

Christensen lager seg en kategori – «sinte menn» – som er så vid og vag at de fleste hun ikke liker kan få plass der. Selv menn som ikke er sinte i det hele tatt. Eller som ihvertfall ikke var det før nå.

Dette ligner på det C-momentet enkelte høyreorienterte pleier å foreta når de forbinder sosialdemokrati med Stalin. Men Christensens kategorisering er enda verre: Den er ikke bare generaliserende og overdrevet, den er en kategorifeil. For Harald Eia og Hjernevask bedrev ikke politikk. Tvert om. Det var jo blant annet dette de kritiserte ved forskningen i enkelte fagmiljøer: at ideologi er med på å legge føringer, og at dette fører til vitenskapelig uredelighet.

Det er mye programserien Hjernevask kan kritiseres for. Den ble etter min mening i overkant tabloid til forskningsjournalistikk å være. Man var selektiv og manipulerende i måten forskerne ble framstilt på. Relevante motforestillinger kom dårlig frem. Den konfronterende stilen fungerte mest som (smakløs) underholdning, og bidro i liten grad til forståelse. Dette er synd, for det de tok opp var svært viktig.

Eia kommenterte selv Christensens uttalelser i bloggen hennes (diskusjonen er slettet pga. hets-kommentarer), og Christensen svarte blant annet at både Eia og Behring Breivik «har spørsmål om kjønn», og at de begge «har vondt og vil gjøre om på ting».

Bortsett fra påstanden om at Eia har vondt (det aner jeg ikke), er ikke dette direkte feil. Det er bare meningsløst. Eias spørsmål gjaldt forskningsmetoder (bl.a. i fbm. forskning på kjønn), og han ønsker formodentlig å gjøre om på disse slik at de blir i tråd med de vitenskapelige idealer som vanligvis er en selvfølge. Jeg aner ikke hva Eias politiske ståsted er, og det gjør naturligvis ikke Christensen heller. ABB er på sin side mye rart, og jeg tviler på om vi noen gang kommer helt til bunns i det. Av det som kan beskrives i ideologiske termer er han blant annet antifeminist, men han ønsker vel å gjøre om på det meste. Han vil f.eks. ha borgerkrig, utrenskninger, massakrer og religiøst diktatur.

Med en oppfinnsom metafor hevder Christensen at både Eia og ABB er «menn med armen i været i det samme klasselokalet». I såfall må det nok dreie seg om såkalt åpent klasserom, hvor vi alle rekker opp hånda av og til.

Men jeg skjønner jo at det er lettvint å betrakte alle man er uenig med som en del av et sammenhengende hele. Da slipper man å forstå, og langt på vei også å argumentere. Vi ser dette f.eks. hos konspirasjonsteoretikere som Anders Behring Breivik. Og nå altså hos Susanne Christensen.

Se også:
Konspirasjonsteori som politisk brekkstang
Språkreform
Den universelle Stalin-testen
Myten om den blanke tavle
Frykt og uvitenhet bør heller ikke konserveres
Utjevning eller likestilling
Kjønn som akademisk konstruksjon
Sannhet, selvrefleksjon og synsing

This entry was posted in Samfunn & politikk. Bookmark the permalink.

2 Kommentarer til Brun beis og bred pensel

  1. Anathema says:

    Jeg ser på dette som den nye, norske måten å hitle debatten på. Etter 22. juli kommer ikke nordmenn lenger til å sammenligne meningsmotstandere med Hitler, men med Breivik. Det synes jeg er trist. På tide å finne opp et nytt verb – å “breivike” debatten? Da får man i hvert fall umiddelbart satt fokus på denne mekanismen som den antidemokratiske hersketeknikken den er.

  2. abre says:

    Jepp. Hitler, Stalin, Bin Laden og Breivik.

    Noen mennesker sliter med uenighet, og ønsker egentlig ikke å debattere. De vil bare markere seg i debatten. Eller kanskje det er snakk om et behov for å forenkle virkeligheten, jeg er ikke sikker. Det er ihvertfall foruroligende vanlig å plassere meningsmotstandere i bås med ytterliggående. Sånn blir usikkerhet og innvandringsskepsis til islamofobi og rasisme, Israel-kritikk blir til antisemittisme, sosialdemokrati blir til totalitarisme, høyrepolitikk til utbytting, osv.

    Og, som vi har sett før: folk som hevder at biologi neglisjeres i sammenhenger der det har betydning, havner i selskap med reaksjonære av ymse slag. Før var det nazistene, nå har vi fått Breivik.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *