Minstemål

Helst vil jeg jo stemme på politikere jeg er enig med. Det har vist seg å være vanskelig.

Men kanskje det er å kreve for mye? Kanskje jeg bør være fornøyd hvis mer fundamentale ting er på plass?

Åpenhet og ærlighet1, for eksempel. Sånn som at man flagger standpunkter i kontroversielle saker før valget, ikke etterpå, og ihvertfall ikke legger omstridte avgjørelser til juleferier, ski-VM eller Melodi Grand Prix.

Og så er det prinsipper og grunnleggende verdier: jeg synes dette er noe politikerne skal ha. Det holder ikke å bare erklære seg som tilhenger av begrepene.

Hvis de ellers gjør så godt de kan, søker hjelp når det er noe de ikke kan, samt passer på å ikke investere mer enn det de kan sette av drifts- og vedlikeholdsmidler til, bør man kanskje ikke forlange mer?


  1. Av og til ser jeg for meg at politikerne til og med er åpne og ærlige i debatter, og f.eks. innrømmer å ha tatt feil eller at det er ting de ikke har tenkt på. Jeg har livlig fantasi.
This entry was posted in Betraktninger, Frustrasjoner, Samfunn & politikk. Bookmark the permalink.

7 Kommentarer til Minstemål

  1. Jan Banan says:

    Klisjé, men: Et samfunn får vel de politikerne det har gjort seg fortjent til? Politikerne representerer vel i noen henseende et slags tverrsnitt av befolkningen?

    Og akkurat DLD er vel ikke så farlig for den gjengse lovlydige borger som ikke har grov kriminalitet å skjule. Kanskje det leder nedover i en slippery slope, men det får man ta når det eventuelt kommer.

  2. Jan Banan says:

    «Av og til ser jeg for meg at politikerne til og med er åpne og ærlige i debatter, og f.eks. innrømmer å ha tatt feil eller at det er ting de ikke har tenkt på. Jeg har livlig fantasi.»

    Jeg ser ironien, men forventer du dette også av “vanlige folk”?

  3. abre says:

    Jan Banan:
    «Et samfunn får vel de politikerne det har gjort seg fortjent til?»

    Mulig det. I såfall må vi skjerpe oss.

    «Og akkurat DLD er vel ikke så farlig for den gjengse lovlydige borger som ikke har grov kriminalitet å skjule.»

    Jo, det er jo nettopp for den jevne borger at dette er farlig, for vi har privatliv å skjule. De som har alvorlig kriminalitet å skjule omgår DLD hvis de vil.

    «Jeg ser ironien, men forventer du dette også av “vanlige folk”?»

    Forventer og forventer. Det er et ideal, naturligvis. Men det er antakelig en mer realistisk forventning overfor vanlige folk; de har ikke så mye å forsvare, og ikke så mange taktiske hensyn å ta.

  4. Jan Banan says:

    “Jo, det er jo nettopp for den jevne borger at dette er farlig, for vi har privatliv å skjule. De som har alvorlig kriminalitet å skjule omgår DVD hvis de vil.”

    Men informasjonen lagres jo bare seks måneder, før den slettes? Og den blir kun gransket dersom man begår noe (grovt) kriminelt i løpet av disse seks månedene? Dessuten er det vel ikke akkurat detaljert informasjon om noens privatliv som lagres. Og man skal leve et temmelig vilt liv før overvåkerne gidder å granske det nærmere.

    Jeg er ikke prinsipielt uenig i at DLD-lignende lover kan være problematisk og at det kan lede mot en tvilsom slippery slope. Men slik jeg forstår det har vi i praksis hatt slik overvåkning i mange år allerede, og den kommende implementeringen av DLD er vel mest å betrakte som en formalitet, og ikke egentlig noen stor forverring.

    And on a related note:

    http://www.opplysningskontoret.org/2011/04/06/nye-bevis-datalagringsdirektivet/

  5. abre says:

    DLD representerer noe prinsipielt nytt ved det at man samler data om alle, uten at det foreligger mistanke om noe kriminelt. Jeg mener at dette er i konflikt med grunnleggende rettsprinsipper. Jeg ser ingen grunn til å stole på at dataene bare blir gransket ved konkret mistanke om kriminelle handlinger, ihvertfall ikke når det gjelder PST. All erfaring tilsier dessuten at data kommer på avveie. I andre land foreligger det allerede grovt misbruk av DLD.

    Når det gjelder “slippery slope” har vi sklidd på den lenge. Sånn sett er DLD bare ett av flere steg, men det kan man si om enhver enkelt-endring: situasjonen er jo nesten som før. Men hvor ender vi da til slutt? Hvor skal grensene gå? Jeg synes det er på høy tid å sette stopp. Det stemmer at en del slike data blir lagret fra før, men det skjer for det første frivillig, og dessuten er hensikten fakturering o.l, ikke kartlegging av borgernes atferd. Men det har nok vært for lettvint å benytte slike data uten kontroll, og det er helt sikkert behov for bedre regler. Det kan man få til uten DLD.

    Jeg er ikke enig i at trafikkdata ikke utgjør spesielt detaljert informasjon om privatlivet. Slike data kan brukes til å kartlegge svært mye.

    Andre har skrevet bedre om dette og andre relaterte temaer. Se f.eks:

    Om trafikkdata og privatliv: “Bare” trafikkdata, DLD-utfordringen.

    Om “chilling effect”: Hvem svikter barna?

    Jeg har flere linker samlet her: Utmelding (DLD)

  6. Jan Banan says:

    Okay, du har nok satt deg bedre inn i dette enn meg. Takk for linkene, skal lese meg opp.

  7. abre says:

    Men poenget mitt i denne posten er altså mer selve prosessene, enn innholdet i sakene: Hemmelighold, forsøk på å unngå debatt, høringsrunde der man ignorerer faglige innspill. Det overflatiske forholdet til grunnleggende prinsipper som personvern, ytringsfrihet og demokrati.

    Dette gjør det vanskelig å ha tillit til politikerne. En sak som DLD forutsetter en nærmest naiv tillit, og når direktivet dessuten signaliserer at politikerne ikke har tillit til befolkningen, er dette en farlig utvikling.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *