Judasøye

Page 2 of 2 | Previous page

2 comments on this post.
  1. Znaff:

    Det jeg lurer på når jeg leser blogginnlegget ditt, er: Hvem er myndighetene?

    Grunnen til at jeg spør, er ikke fordi jeg er uenig i innholdet i det du skriver, personlig er jeg i mot f.eks. datalagringsdirektivet, men det kan høres noe konspiratorisk ut – noe jeg ikke tror du er.

    Selv har jeg tidligere jobbet i en såkalt hemmelig tjeneste, men man har stort sett kun bruddstykker av informasjon rundt det man selv jobber med.

    Da oppstår det halv-konspiratoriske spørsmålet: Hvem er Store Bror?

    Selv så jeg aldri noe veldig “spennende”, i den forstand.

    Dersom man f.eks. tar utgangspunkt i Treholt-saken (per i dag): “Hvor har negativene til bildene blitt av?” “Hvorfor dukker det plutselig opp nye bilder?” – osv.

    Jeg har virkelig vondt for å tro at det fremedeles sitter en slags “myndighet” som instruerer de ansatte i PST til å makulere uheldige ting fra 30 år tilbake…

  2. abre:

    Her bruker jeg begrepet myndighetene som synonymt med makthaverne, altså først og fremst regjering og departementer, men også andre offentlige organer som forvalter makt.

    Jeg tror ikke på konspirasjoner eller noen Storebror. Maktutøvelse er summen av handlingene til mange mennesker med ulike funksjoner fordelt på mange forskjellige organer, og de er i liten grad koordinert utover det som følger av rammene i lover og regelverk.

    Men maktmisbruk og hemmelighold er like fullt et problem. Jeg anser disse som to sider av samme sak, siden innsyn er en forutsetning for demokratisk kontroll. Grunnene for å ville holde noe hemmelig kan være så ymse. Mange ganger er det bare at man har gjort eller sagt noe som man helst ikke vil skal komme ut. Ingen trenger å ha snakka sammen. Andre ganger er problemet at politikerne ønsker å få igjennom en sak uten for mye oppmerksomhet og debatt. Og så er det enkelte miljøer der hemmelighold er standarden. Man må ha grunner til å offentliggjøre. Og det hender selvfølgelig at politikere og andre blir enige om ting vi ikke får vite om, også. En gang i blant, som i skandalene med politisk overvåkning, dreier det seg om et såpass systematisk og omfattende maktmisbruk at “konspirasjon” begynner å bli en passende beskrivelse.

    Men jeg tror ikke på skjulte maktstrukturer som eksisterer permanent, parallelt med de offisielle. Man trenger ikke ty til slike teorier for å forklare maktmisbruk. Det holder med anledning og motiv. Hemmelighold gir anledning, og motivet trenger ikke være noe annet enn at vi mennesker ofte vil holde ting for oss selv, særlig hvis vi kan oppnå fordeler eller unngå ubehageligheter. Men i tillegg vet jo folk med makt gjerne best, etter hvert, og makt korrumperer. Ikke fordi det er noe spesielt med disse menneskene, men fordi de er som alle oss andre.

    Vi har alle noe å skjule, og det skal vi ha lov til. Men bare på vegne av oss selv.

    Znaff: «Jeg har virkelig vondt for å tro at det fremedeles sitter en slags “myndighet” som instruerer de ansatte i PST til å makulere uheldige ting fra 30 år tilbake…»

    Det er jeg enig i. Derimot har jeg ingen problemer med å tro at det finnes mennesker med både motiv og anledning til å gjøre slike ting, og at de kanskje til og med snakker sammen.

Leave a comment