Radikaliseringsprosess

Det er flott at PST vil engasjere seg i ekstreme miljøer på internett. Hvem som helst kan følge med på det som skrives åpent på nettet, og det bør PST også gjøre. Skribenten Fjordman var visstnok ukjent for dem inntil navnet hans dukket opp i ABBs manifest, så de har vel litt å ta igjen.

Det virker imidlertid som de sliter med bemanningsproblemer, for nå ber de om hjelp fra deg og meg. Greit, de kan jo f.eks. starte her. Men de trenger ikke bare hjelp til å finne fram: Vi skal sende inn bekymringsmelding dersom vi kjenner noen som «er radikalisert eller er i ferd med å bli det». Se Justisdepartementets nettsted Radikalisering.no.

Radikalisering defineres her som «prosessen der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå sine politiske mål.» Men hvordan vet man sånt hvis det ikke foreligger voldsbruk eller direkte trusler? Skal dette virkelig være opp til hvem som helst å vurdere?

Og hva har egentlig politiet med dette å gjøre? Hvis jeg er bekymret for holdningene til noen jeg kjenner, burde jeg ikke da snakke med personen selv, eller evt. vedkommendes nærmeste? For det er vel fremdeles ikke kriminelt å ha avvikende meninger? Selvfølgelig skal vi si fra til myndighetene når vi har mistanke om kriminelle handlinger, og hvis noen framsetter trusler. Men å angi folk for det de mener og ytrer? For å si det sånn: Det er gjort før, i land det er svært lite naturlig å sammenligne seg med. Ihvertfall har det vært lite naturlig hittil.

Dette er å spille på folks mistenksomhet og frykt. Dessuten finnes det mange ulike oppfatninger om hva som er ekstreme eller farlige holdninger. Hvis jeg selv skulle trekke fram noe, ville jeg begynt med myndighetene selv. For dette føyer seg inn i ei rekke forslag som går på tvers av rettsikkerhet og personvern. DLD er allerede vedtatt, og utglidningen er godt igang.

Javisst er det alvorlig når noen aksepter voldsbruk for å nå sine mål, men det er det sannelig også når myndighetene aksepterer uthuling av rettsstatlige prinsipper for å kanskje få tak i mennesker som kan tenkes å gjøre noe galt.

Men det er i den retningen det går. Istedenfor mer debatt, mer åpenhet og mer demokrati, har vi fått stadig nye forslag om overvåkning og kontroll. Og nå også angiveri.

Se også:
Politisk vaksinering
Judasøye
Hvor farlig er egentlig terrorisme?
En teknisk justering
Stille avvikling av rettsprinsipper

This entry was posted in Frustrasjoner, Overvåkning, Samfunn & politikk, Terrorisme. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *