Det store antallet overfallsvoldtekter i Oslo den siste tida har foreløpig ført til få tiltak, men desto mer debatt. Debatten er den samme gamle, der overfallsvoldtekter, andre voldtekter og andre typer seksuelle overgrep diskuteres mer eller mindre om hverandre, og der flere kommer med formaninger til kvinnene: De må ikke bli for fulle, ikke kle seg utfordrende, og ikke gå alene. Andre lurer på hvorfor man ikke heller gir noen råd til menn, om hvordan de skal oppføre seg, da det jo er de som begår overgrepene.
Jeg har skrevet før om å legge ansvaret på ofrene, og hvordan dette henger sammen med et forvrengt syn på menn, om at de ikke kan styre seg. Men det å ville lære opp menn til ikke å voldta er en like naiv forenkling.
Ikke dermed sagt at man ikke bør gi råd til menn i andre sammenhenger. Mye seksuell trakassering dreier seg om dårlig oppførsel, manglende respekt for kvinner, og antakelig ofte også en manglende forståelse for hvordan kvinner opplever dette. Slike holdninger kan vi sikkert alle bidra til å påvirke. Men da snakker vi om hverdagstrakassering av typen ufine bemerkninger, tilrop, klåing i fylla, osv. Dette er alvorlig nok, men det er noe helt annet enn voldtekt.
Det finnes selvsagt gråsoner, f.eks. tilfeller der gutten burde ha forstått at jenta ikke ville, eller når det har vært uklare signaler og uklar hukommelse hos begge parter, og jenta angrer seg i ettertid. Via slike eksempler kan man knytte sammen ulike overgrep til en kontinuerlig skala, fra ufin oppførsel på den ene siden til grov vold på den andre, sånn at alt kan betraktes som sider ved samme fenomen. Hvis man vil.
Hvorfor vil noen det?
I en slik generalisering ligger det gjerne en antydning om at selv de groveste overgrepene i bunn og grunn er utslag av generelle trekk hos menn. Eventuelt: generelle trekk hos menn fra noen kulturer. Dette virker ikke bare sterkt stigmatiserende, det bidrar også til å skape motsetninger mellom kjønnene og mellom kulturer, noe som neppe hjelper på problemene.
Og vi gjør jo ikke slike generaliseringer ellers. De færreste vil vel f.eks. betrakte fyllekrangel som en del av det samme problemkomplekset som overlagt drap.
Vi bør selvsagt lære gutter å forstå at jenter ikke nødvendigvis mener ja bare fordi de ikke sier nei, og at man ikke skal manipulere andre for å få viljen sin. Og det er klart at vi voksne menn skal si klart ifra når en bekjent oppfører seg som en gris. Holdninger som er forholdsvis utbredte er det fornuftig å forsøke å påvirke gjennom alminnelige relasjoner.
Men voldtekt er i de fleste tilfeller noe helt annet. Det er neppe en tilstrekkelig forklaring at gjerningsmannen har et gammeldags kvinnesyn, heller ikke om vedkommende kommer fra en kultur der slike holdninger er vanlige. Det ligger noe mer bak. Enten det er oppvekstproblemer, krigstraumer, religiøs fanatisme, rusmisbruk, psykisk sykdom, psykopatiske personlighetstrekk eller noe annet: virkemidlene må velges etter årsakene. En alvorsprat i omgangskretsen er neppe relevant. Eller rettere sagt: I de omgangskretsene det er relevant, vil antakelig en slik prat uansett være utenkelig.
Se også:
Menns holdninger, og holdninger til menn
Nordisk oppførsel
Vold, kjønn, grupper og statistikk