17. mai-tale 2012

Enda mere åpen,
mer demokrati!
Det skulle bli vårt våpen,
men hva vil dette si?

Verdier blir så skjøre
når de er mest til pynt:
en sminke vi kan smøre
på makta, ganske tynt

           ~

Som når en gruppe krenkes
av bilder eller ord –
skal idealet jenkes
når motstanden blir stor?

Noen tror at ansvar
for det man våger si
betyr at man kan lastes
for andres raseri

Men frihet til å mene
og ytre hva man tror,
det krever kun det ene:
å stå for egne ord

           ~

Et strengt premiss om uskyld
til motsatt er slått fast
har alltid ligget stødig
som rettstatens ballast

Premisset måtte falle
da EU hadde talt:
Vi overvåker alle
i fall noen gjør no' galt!

Slik kan man finne grunner,
når grenser er på gli,
til razzia med hunder
mot barn, med politi

           ~

Selv likheten for loven
er umoderne nå:
mon «helsevern» kan sikre
et liv bak lås og slå?

Små barn, såvel som eldre
har retter gitt presist,
men har de feil foreldre
kan de bli landsforvist!

Og tiggere og horer
skal vekk, for slikt er stygt!
Vårt land, med fjell og fjorder,
skal kjennes rent og trygt!

Se også:
En 17.mai-tale (2008)
17. mai-progam
Et forbeholdent hurra
Eit nidkvad
Judasøye
Politisk vaksinering
Stille avvikling av rettsprinsipper

This entry was posted in Overvåkning, Samfunn & politikk, Strofer, Ytringsfrihet. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *