Skriving gir meg energi til å skrive. Så lenge jeg holder det i gang er det lystbetont, og det koster meg lite å gå i gang med ny tekst. Tar jeg for lange pauser blir det fryktelig tungt å komme i gang igjen.
Nå har det stått stille her en stund. Av og til har det jo dukket opp temaer som jeg har ment noe om, men da har det kokt bort i ingenting. I beste fall har jeg rablet ned noen setninger på twitter.
Det begynte å dabbe av da bloggmiljøet forvitret, noe jeg tror twitter har en stor del av skylda for. Jeg går ut fra at jeg ikke er den eneste som synes det er lettere å lire av seg noe spontant i telegramstil enn å skrive en sammenhengende tekst med gjennomtenkte argumenter.
Så ble det travelt med andre ting, og enda mindre skriving.
Og så kom terroren. Jeg fikk satt ord på noen av de tankene som dukket opp rett etterpå, men så ble jeg nummen. Og de fleste andre saker ble helt uviktige.
Da jeg måtte flytte bloggen til ny adresse (fordi Blogsome skulle legge ned), tenkte jeg å få på plass alle gamle tekster og menyer før jeg skrev noe nytt, men det har jo også bare blitt utsatt.
Dette er ment som et spark bak til meg selv, slik at jeg kommer i gang igjen. For jeg tror altså at blogg er det viktigste sosiale mediet. Twitter er sikkert nyttig til mangt, men det er ikke mulig å debattere der, og det som formidles (utenom morsomheter) er egentlig bare referanser til informasjon andre steder. Jeg tror det er viktig at vanlige mennesker prøver å sette ord på noe selv.
Så jeg skal prøve å holde bloggen i gang igjen, og så får jeg om nødvendig legge lista lavere for hva som er verdt å spandere noen ord på.
Se også:
Snik-pludrifisering
Akkurat passe medium
6 Kommentarer til Omstart