Ifølge media ble statskirka nylig avskaffet. Dette stemmer ikke (se artikkel hos Fritanke.no). Endringene i grunnlov og kirkelov utgjør imidlertid noen skritt i riktig retning. I grunnloven endres §2 (til en noe tvetydig kompromiss-formulering), og dessuten §4 og §16 (mest kosmetisk).
Staten skal være sekulær, og den må ha troverdighet som det. Bare sånn kan den sikre de samme rettigheter for alle, uavhengig av tro eller livssyn.
Dette innebærer at staten må stå utenfor (og, hva angår myndighet, over) alle trossamfunn. Verdigrunnlaget for den norske staten er et resultat av den historiske utvikling vi har hatt, og her har riktignok kristendommen spilt en vesentlig rolle. Men dette forsvarer ikke at kristendommen gis en særstilling i lov og forvaltning. Det ville være å rettferdiggjøre forskjellsbehandling med tidligere forskjellsbehandling.
Fra kristenfundamentalistisk hold hevdes det at landet legges åpent for islamistisk påvirkning når vi forlater statskirkeordningen. Jeg tror det er stikk motsatt: Det blir langt lettere å avvise urimelige krav fra religiøse grupper når dette kan skje på prinsipielt grunnlag. Slik det er i dag kan man bli fristet til å kompensere for den forskjellsbehandlingen statskirka representerer, og dermed lettere gi etter for slike krav.
Jeg mener det bør være sånn:
- Alle henvisninger til kristendom fjernes helt fra grunnloven.
- Alle troende skal fritt kunne organisere seg i trossamfunn.
- Alle religioner, trossamfunn og livssyn skal behandles likt etter loven.
- All religionsutøvelse, enten det skjer i regi av organisasjoner og trossamfunn eller som individuelle handlinger, skal være underlagt de samme juridiske begrensninger som annen atferd.
- For at et trossamfunn skal kunne få foreta ansettelser, må det underlegges det samme regelverk som andre bedrifter, inkl. arbeidsmiljøloven §13-1 om forbud mot diskriminering.
- All økonomisk støtte til trossamfunn (den norske kirke inkludert) bør opphøre, da alternativet ville være å gi støtte til alle slike samfunn, inkludert de som er i konflikt med statens verdigrunnlag.
- Fridager utenom ferie (jf. §5 i Lov om ferie) avtales mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Høytider blir ikke lenger offentlige. Helg beholdes, men søndag gis ingen spesiell offentlig status.
Funksjoner som i dag hører under kirka:
- Begravelse:
Staten bør ha ansvaret for det rent praktiske, herunder å stille til rådighet lokaler og personell for verdslig minnesermoni der pårørende bestemmer utformingen. En evt. religiøs sermoni eller annen markering (i tillegg til eller istedenfor «standard») blir en sak mellom de pårørende og de organisasjoner som tilbyr slikt. Det samme gjelder ønsker om annet gravsted enn det offentlige. Avdødes egne ønsker legges til grunn dersom avtaler om dette er inngått. - «Bryllup»:
Staten utformer og tilbyr inngåelse av standardkontrakter for felles barn og/eller bo, samt definerer rettigheter og plikter overfor barn når slike kontrakter ikke er inngått. Alle sermonier og markeringer overlates til partene og de organisasjoner/trossamfunn de måtte ønske å samarbeide med. - «Konfirmasjon»:
Overlates helt til organisasjoner og trossamfunn. - Dåp/navnedag:
Overlates til organisasjoner og trossamfunn, men navn registreres i folkeregisteret.
Se også:
Statskirka neste!
Et forbeholdent hurra
Hvor ekteskapet skal stå
Å misjonere for tvilen
Valgfloke 2009. Del 3
Tanker om tro