Kvinner hetses i media. Mange har skrevet godt om dette, bl.a. Anathema som tidligere har omtalt problemet generelt. Nå har hun også skrevet om hets mot rosabloggere spesielt, med utgangspunkt i bloggen Fotballfrue. Her er mine refleksjoner med utgangspunkt i det siste:
Personhets er alltid forkastelig, uansett hvem det rammer. Overfor offentlige personer hender det riktignok at det er uenighet om hva som er hets og hva som er kritikk eller satire, men vanligvis vet vi godt hva som er hva. Når det gjelder privatpersoner (og herunder regner jeg rosabloggerne) er det i hvert fall sjelden tvil.
Det er heller ingen tvil om at hets i offentlige fora spesielt rammer kvinner, og at de ofte hetses fordi de er kvinner. Det kan være fristende å bare trekke på skuldrene av bitre og sjåvinistiske menn (og ikke rent sjelden: misunnelige kvinner) som ikke tåler at kvinner hevder seg. Men jeg synes at særlig vi menn skal si fra, og vise at vi ikke godtar slik oppførsel.
Det spesielle med rosablogging er for det første at nesten bare kvinner driver med det. Dessuten er temaet det skrives om stort sett bloggeren selv, f.eks. kropp og utseende, og det blir dermed dette vedkommende får respons på.
I en ideell verden ville all respons vært saklig. I virkeligheten må den som ytrer seg overfor et stort publikum regne med å bli møtt med usakligheter og skittkasting. Dette vet enhver politisk blogger som har vært så «heldig» å bli linket til fra de store nettavisene. Men så lenge temaet er politikk og andre upersonlige emner, greier de fleste å heve seg over slikt. Noe helt annet blir det når tilbakemeldingene gjelder ens egen person. Men dette er altså en risiko man løper når man velger å gjøre seg selv til tema i offentligheten.
Norge har en slett kultur for kommentarer i media. Bermen får boltre seg fritt i avisenes kommentarfelt, og da er det ikke å vente at ting vil være bedre når en privat blogg får stor oppmerksomhet. Det er selvsagt bare hetseren som har ansvar for hetsen, men unge jenter som begynner å blogge om seg selv bør kanskje gjøres oppmerksom på at det er sånn virkeligheten ser ut?
Jeg tror man generelt bør være svært varsom med kritikk av ytringer som gjelder det personlige. Selv har jeg heller ingen interesse av å kritisere verken den enkelte rosablogger eller noen av de tekstene disse måtte finne på å skrive. Jeg mener imidlertid at fenomenet rosablogging er problematisk, og forbeholder meg retten til å kritisere dette.
Problemet mitt er ikke først og fremst at det blogges om uviktige ting som slanking, sminke og klær. Ikke engang dette med slankepress og snevre skjønnhetsidealer anser jeg for å være selve hovedproblemet.
Hovedproblemet, slik jeg ser det, er selve premisset at bloggeren er objekt (den alt handler om), i motsetning til subjekt (den som observerer, mener og reflekterer, om andre ting).
Man skal ikke være for kategorisk: Litt personlig preg kan være bare bra, og det kan gjøre det lettere for leseren å identifisere seg med det det ellers skrives om. Dessuten finnes det en del emner som tradisjonelt har vært betraktet som private, der åpenhet om personlige erfaringer kan være sunt og nødvendig.
Men det virker som en veldig usunn idé å la verden kretse om sin egen person. De rosabloggene jeg har sett handler om jeg-jeg-jeg hele tida, og de få «emnene» som berøres er alle direkte knyttet til selvbekreftelse (og dessuten sponset).
Mange ungdommer har et sterkt behov for selvbekreftelse. Pubertet kan være mer enn tøft nok som det er. Derfor er det ikke OK når voksne mennesker bidrar til å gjøre vondt verre. Dette er forkastelig når det skjer gjennom reklame i tradisjonelle medier, men jeg synes ikke det er noe bedre når voksne rosabloggere gjør det samme. Deres behov for beundring er ikke mer aktverdig enn næringslivets krav til profitt.
Rosabloggerne er ikke de eneste som driver med selvobjektivisering, og det er heller ikke noe rent kvinnefenomen. Det er bare å se på Facebook, hvor en stor andel av statusoppdateringene er en eller annen form for blottlegging av privatliv, med fisking etter bekreftelse.
Dette fenomenet mener jeg det er viktig å kritisere. Det behøves motstand mot en trend i tida der narsissisme blir alminneliggjort, og der det private og trivielle blir gjort til hovedsak i den offentlig samtale. Særlig når dette også fører til økt press om å være vellykket.
Når det gjelder hets, er det en del som er opplagt ondsinnet. Men i tillegg tror jeg altså at negative tilbakemeldinger overfor rosabloggere ofte vil få preg av personhets, siden temaet er person. Dette betyr ikke at det blir mer akseptabelt. De som kommenterer på slike blogger må huske at de har å gjøre med et menneske som kan være sårbart, uansett hvordan vedkommende framstår. Ingen er fritt vilt bare fordi de skriver om seg selv.
Se også:
Digital navlelo
Judasøye
Pretty in pink?