Seriøse politikere er sjeldne i Frp. Jeg konkluderte med dette for et par uker siden, da man slet med å finne kvalifiserte statsrådskandidater. Og nå ser det altså ut til at dette ble vanskelig.
Noen mener visst at det er ufint å grave fram uttalelser statsrådene har kommet med tidligere, og at vi bør vente og se hva de gjør før vi dømmer dem. Jeg synes det kommer an på. Det er selvsagt helt legitimt å ha personlige meninger som avviker fra regjeringens plattform. Det har de nok alle. Men hvis statsråder har gitt uttrykk for holdninger som de ikke kan vedstå seg i regjering, hører det til medias samfunnsoppgave å konfrontere dem med det de har sagt, slik at de får anledning til å svare for det offentlig. Det har vært viktig før, overfor f.eks. Audun Lysbakken og Gerd Liv Valla, og det er viktig nå.
Sylvi Listhaug har uttalt at menneskeskapte klimaendringer er en unnskyldning for å øke avgifter. Jeg mener det er svært problematisk at en statsråd baserer sine synspunkter på konspirasjonsteorier istedenfor tilgjengelig kunnskap. Enten bør Listhaug lese seg opp (og dermed forhåpentligvis skifte mening), eller så bør hun bekrefte at hun fremdeles står for dette, og ta konsekvensen. Å nekte å snakke om det er ikke greit. Det er heller ikke riktig, slik hun påstår, at klimapolitikk ligger utenfor hennes arbeidsområde som landbruksminister.
Solveig Horne har tidligere sagt at «jenter og gutter har like mye ansvar» i forbindelse med voldtektssaker. Dette er oppsiktsvekkende fra en likestillingsminister, og det ville vært en forsømmelse om media ikke tok tak i saken. Det har vært ført lange debatter om hvorvidt det er rimelig å hevde at jenter har noe ansvar i slike saker i det hele tatt, og hva denne antakelsen gjør med holdningene i samfunnet. Horne har altså gått lenger, og sagt at ansvaret er like stort for begge parter. Hun har nå gått tilbake på dette. Altså mente hun ikke det hun sa, eller hun har endret mening.
Horne har også vakt oppsikt ved å stille spørsmål ved at det leses eventyr om homofile i barnehagen. Uttalelsen kom i 2010, og hun utdyper nå at «det må være opp til barnehagene og foreldrene å samarbeide om når de ønsker å introdusere en annen seksualitet for barna».
Hvis Horne tror at det er seksualitet barna skal introduseres for, er det ikke så rart at hun reagerer. Men det man diskuterer er vel heller hvordan man skal omtale det faktum at homofili eksisterer. For dette er jo noe ungene får med seg uavhengig av hva både barnehage og foreldre måtte mene om saken.
Jeg er enig med dem som påpeker at barnehagen ikke skal drive agitasjon for bestemte holdninger. På den annen side vil enhver offentlig institusjon ha som utgangspunkt de holdninger som lovverket er bygget på, og som det er allmenn enighet om i samfunnet. Når f.eks. homofili omtales (og det må det jo), bør det derfor være en selvfølge at det omtales med den samme aksept som heterofili. Hvis det er dette Horne har problemer med, bør det komme bedre fram. For i så fall er hennes posisjon som likestillingsminister problematisk.
Anders Anundsen er en av de få Frp-politikerne jeg har hatt litt tro på. Ikke nå lenger. En person som mener at fartsgrenser er «veiledende», er i utgangspunktet lite egnet som justisminister. Heller ikke han tar avstand fra uttalelsene i dag, men prøver i stedet å konstruere en virkelighet der han kan ha ett sett holdninger som privatperson (og stortingsrepresentant) og et annet som statsråd.
(At samme mann brenner aviser han ikke liker, og oppfordrer til boikott på Facebook, sorterer mer under kategorien «pinlig».)
Se også: Frps problem