Jeg synes Fritt Ords støtte til Fjordmans bokprosjekt er en vanskelig sak.
Enkelte av de som er enig i avgjørelsen viser til ytringsfriheten. Det er tøv. Bare et fåtall får utgitt bøker, og enda færre får støtte til det. Andre mener at avgjørelsen er forkastelig fordi Fjordmans meninger er det. Det er også tøv. Støtten er ikke en påskjønnelse.
Men dette legitimerer og normaliserer meningene hans, hevdes det.
Kanskje det. Men det burde ikke være sånn. Offentlig debatt burde ikke være det samme som «det gode selskap». Det å få meningene sine trykket i en avis eller å få utgitt bok, burde ikke oppfattes som å bli «sluppet inn i varmen». Det er det stikk motsatte: man blir sendt ut i stormen. Åpen, offentlig debatt betyr at man får utsatt meningene sine for innsyn og kritikk. Og jo mer åpent og offentlig, desto mer synlig vil kritikken være for andre. De som ellers ville kunne la seg overbevise av lettvint retorikk, får også med seg motargumentene. Sånn sett kan det være helt riktig å gi støtte til f.eks. ei fascistisk bok.
Jeg er litt usikker på om dette resonnementet er relevant i tilfellet Fjordman. Han har tross alt sluppet rikelig til i media allerede. Samtidig har han skydd åpen debatt, og holdt seg til enveiskommunikasjon og «ekkokamre». Det ville ikke vært galt å nekte ham støtte. Det finnes nok av andre kandidater som både er mer verdige og mindre kontroversielle.
En annen sak er at Fjordman og mange av hans meningsfeller stadig klager over at de «knebles» i media (til tross for at de altså slipper til). Kanskje vil Fritt Ords avgjørelse ta livet av dette argumentet en gang for alle? Eller kanskje slett ikke.
Og så er det altså dessverre sånn at mange oppfatter offentliggjøring som legitimering, selv om det ikke er ment slik og ikke burde være slik. Og når mange nok ser det på den måten, blir det det som avgjør: Da kan faktisk støtten gi Fjordmans meninger legitimitet. På den annen side kan kanskje koblingen mellom offentliggjøring og legitimering brytes ved at det trykkes mange nok ekstreme bøker og aviskronikker. I såfall kan det ekstreme i seg selv være et argument for støtte.
Jeg tror den største faren i Fjordmans tilfelle er at boka ikke nødvendigvis vil gjenspeile de ekstreme meningene hans. Han kan velge å skrive noe mye mer moderat, og dermed få sympati fra de som ikke har lest det han ellers har skrevet. Og det er jo de aller fleste.
Se også: Om sol og troll