Alkoholpolitisk idedugnad

Alkoholforbruk følger tilgjengelighet, og høyt forbruk er ikke bra. Det bør være lavt. Hvor lavt er vanskelig å si, men i hvert fall lavere enn høyt. Og helst ikke noe særlig høyere enn så lavt som det var før en gang. Med andre ord: det må reguleres.

Forbud er som kjent umulig, og ikke er det riktig heller. Den enkelte må naturligvis få lov til å velge selv. Trikset blir dermed å legge hindringer i veien, sånn at folk kvier seg. For når de skal velge selv, må vi jo passe på at de ikke velger feil.

Før var skam et effektivt virkemiddel. I dag brukes først og fremst avgifter. Men høye priser reduserer i praksis bare tilgjengeligheten for de med dårlig råd. Og er du da allerede alkoholiker, blir du fattig i tillegg. For all del, det er sikkert fortjent. Det er jo slett ikke sikkert du blir syk av drikkingen, så da bør du i det minste slite økonomisk.

Men finnes det ikke flere triks? Jovisst, bare se på tobakksvarene. Eller rettere sagt, ikke se på dem. De har nemlig blitt kamuflert. Kanskje dette kan videreføres? Hva med å f.eks. mørklegge polutsalgene, sånn at man må føle seg fram til flaskene? Hvis ikke det er lav tilgjengelighet, så vet ikke jeg.

Eller plasser utsalgene langt fra folk. Høyt til fjells, for eksempel, sånn at det kun er mennesker med sunn og oppbyggelig livsførsel som får tak i varene. Det må da også være god utjevningspolitikk, helsemessig sett?

Når det gjelder øl i butikk, kunne man kanskje ta dette med uforståelige åpningstider et steg videre? Hva om betjeningen startet hver morgen med å trekke dagens klokkeslett for ølsalg?

Kun fantasien setter grenser.

Men seriøst:
Å forby salg av rusmidler
Tilfeldig forbud, naturlig rus

This entry was posted in Tant & fjas. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *