Bruk stemmen din!


Jeg vil ikke at flest mulig skal stemme ved valg. Jeg vil at flest mulig skal gjøre seg opp gjennomtenkte, selvstendige meninger, og gi uttrykk for dem.

Hvis du ikke aner hva du skal stemme, har du to muligheter:

  1. Forsøke å redusere usikkerheten, f.eks. ved å lese partiprogrammer og kronikker, samt sjekke hva partiene har stemt tidligere i saker du er opptatt av. Glem tester og valgomater. Og hva du enn gjør: se bort fra TV-debattene!
  2. La være å stemme.

Du stusser kanskje på det siste alternativet? Du har kanskje hørt at det viktigste er at du stemmer? At du må gjøre din «borgerplikt»? Vel, det er tøv.

Det viktigste er ikke at du stemmer, men at du setter deg inn i politikken og tar stilling. Først da er du i stand til å stemme på et saklig grunnlag. Hvis du ikke aner hva partiene står for, eller ikke bryr deg, er det eneste riktige å avstå.

Å stemme uten å vite hva man gjør kan bety at man støtter en politikk man egentlig er imot. Man bidrar dessuten til å gi inntrykk av større interesse for valg og politikk enn det er dekning for. Dette er uheldig. Dersom mange er likegyldige, bør dette komme fram. Vi bør kjenne til den reelle legitimiteten systemet har. Så hvis du faktisk ikke mener noe: Gi null poeng til alle partier.

Mangel på kunnskap og interesse er imidlertid ikke den eneste grunnen til å la være å stemme. Man kan f.eks. være uenig i valgordningen, i partisystemet, eller i måten selve demokratiet fungerer på. Man kan til og med være imot frie valg. Eller kanskje man har problemer med blokk-tankegangen og politisk hestehandel. Man kan ha havnet i et dilemma, f.eks. ved at de partiene man er mest enig med åpner for regjeringssamarbeid med de man er minst enig med.

Da enhver stemme kan sees som en legitimering av systemet slik det er, kan man derfor av ulike grunner komme fram til at det er riktig å avstå. Det riktigste i slike tilfeller er nok imidlertid å stemme blankt. Blanke stemmer forkastes, men antallet blir likevel presentert i valgstatistikken.

Du har sikkert også hørt at den som ikke stemmer, heller ikke har noen rett til å klage på politikken etterpå. Dette er også tøv. For det første har du ytringsfrihet. Det er din soleklare rett å si akkurat hva du vil om makthaverne og den politikken som føres, helt uavhengig av om du har stemt eller ikke. Men det er klart: Hvis du har latt være pga. likegyldighet, kan du ikke forvente at klagingen din blir tatt på alvor.

Hvis du derimot har latt være å stemme på grunn av det du mener, blir det jo desto viktigere at du forsøker å påvirke på andre måter. Det er nemlig ikke sånn at demokrati = valg. Frie valg er en forutsetning for et fungerende demokrati, men demokrati er mye mer enn det. En stemmeseddel i en urne hvert fjerde år er heldigvis ikke vår eneste mulighet til innflytelse.

Å påvirke sammensetningen av storting og regjering er ikke noe poeng i seg selv. Poenget er å påvirke samfunnet, og det kan du gjøre på flere måter. Du kan melde deg inn i foreninger og pressgrupper. Du kan påvirke gjennom jobb og/eller skole. Du kan skrive innlegg i avisen, delta på twitter, eller skrive blogg. Du kan diskutere med folk du møter – på arbeidsplassen, i privatlivet, i foreninger. Bidraget fra hver enkelt er selvsagt mikroskopisk, men det gjelder stemming ved valg også.

Hvis du finner ut at én påvirkningsmåte er nytteløs, blir de andre desto viktigere. Så om du ikke stemmer: bruk i hvert fall stemmen din!

Se også:
De tauses stemme
Gammelt kart
Skillelinjene i politikken
Politikk og egeninteresse
Flokens valgomat

This entry was posted in Betraktninger, Samfunn & politikk. Bookmark the permalink.

2 Kommentarer til Bruk stemmen din!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *