Ja, jeg misliker tomprat om trivialiteter. Jeg deltar helst ikke i slike samtaler, og jeg synes det er et slit å høre på.
Noen tror sikkert dermed at jeg ser ned på dem, fordi de ikke snakker om «ordentlige ting», men det er ikke tilfelle. Tvert om, jeg blir ofte imponert over folk som behersker dette spillet, og jeg skulle gjerne vært flinkere til det selv. For det er et spill, og det er viktig. Overflatisk omgang er en grunnleggende sosial ferdighet, for det er tross alt på overflata vi flyter rundt mesteparten av tida. Vi må stadig omgås mennesker vi ikke kjenner så godt.
Mellom venner bør det imidlertid være annerledes.
Det finnes ikke noen oppskrift på hva som er en «ordentlig» samtale. Vi er forskjellige. Det viktige, mener jeg, er at man snakker om ting man oppriktig føler for å snakke om, og at samtalen føles ekte for de som deltar. Dette i motsetning til å lire av seg tomme fraser for å slippe pinlig taushet.
Det kan godt hende at mine trivialiteter er dine interesser, og omvendt. Men venner har alltid felles grunn, i hvert fall på noen områder. Så får vi heller legge til side det som ikke er felles, og spare det til en annen samtale, med en annen venn.
Vi må også kunne være personlige når det trengs. Og da tenker jeg ikke på hverdagsreferater om de nære ting, men at vi tør å åpne oss: stå fram som de vi er, og spørre om det vi faktisk vil vite. Det er kanskje ikke akkurat meg du skal dele det aller mest personlige med, men noen bør det være. Og uansett fortjener alle vennene dine noe annet enn det du serverer til drosjesjåfører eller frisøren din.
Vi er alle alene inni hodene våre. Bare en gang i blant får vi virkelig kontakt med en annen, og da vanligvis bare i korte glimt. Dette er en skjør og uklar forbindelse, og det krever en innsats å holde den åpen. Jeg tror første bud er at man erkjenner den eksistensielle ensomheten, istedenfor å fortrenge den og dekke over med prat.
Hvis småprat er «sosialt lim», er det ikke nok å kunne bruke det. Vi må også være i stand til å legge det vekk når vi ikke trenger det lenger, ellers klistrer vi igjen alle kanaler, slik at ingenting av virkelig substans trenger igjennom.
Se også: Mitt introvers