Det virker som de fleste er enige om at elektrifisering av sokkelen er et godt klimatiltak, siden det erstatter egenforbruket på plattformene med ren vannkraft. Jeg skjønner ikke dette.
Som jeg har vært inne på tidligere: All gass og olje som først er pumpet opp, vil bli brukt. Med økt tilgang får vi lavere pris, og dermed økt vekst og økt forbruk. Det har derfor ingen hensikt å bare gjøre tiltak på forbrukssida for å redusere klimautslippene. Man må også redusere utvinningen tilsvarende. Helst litt mer, slik at prisen går opp, og lønnsomheten for alternative løsninger øker.
Elektrifisering av sokkelen fører bare til at vi lar være å bruke fossile brensler der. Men disse brenslene blir altså uansett pumpet opp, og vil dermed bli brukt et annet sted. Elektrifisering flytter utslippene, det reduserer dem ikke.
Man kan selvsagt hevde at den gassen som blir tilgjengelig som følge av dette, kan erstatte kullfyring i andre land. Siden kull er et dårligere alternativ enn gass klimamessig, vil dette kunne gi en netto utslippsreduksjon, forutsatt at kull fases ut tilsvarende. Men i så fall burde vi heller ha styrket nettforbindelsene ut av landet og erstattet kullforbruket direkte med vannkraft, og dermed spart milliard-investeringene ved å legge milevis med sjøkabler til havs.
Et av de største problemene med dagens klimapolitikk er at vi vurderer utslippene pr. land. Elektrifisering av sokkelen fører til reduserte utslipp i Norge, og får det til å se ut som vi tar et krafttak for klimaet. I virkeligheten betaler vi milliarder for å flytte problemet ut av landet.
Klimaproblemene er globale, og det må tiltakene også være. Hvis man først skal vurdere innsatsen pr. land, vil det for Norges vedkommende være riktigere å vurdere utvinningen, siden vi jo er en netto eksportør. Utslippene innenfor Norges grenser betyr forholdsvis lite. Utvinningen er derimot kjernen i problemet, og der er vi en versting.
Se også:
To myter om energi