– Hallo, er det biskopen?
– Ja, det stemmer.
– God dag, jeg jobber som prest og har et spørsmål. Du skjønner, jeg har kommet i en aldri så liten samvittighetskonflikt.
– Javel?
– Ja, det gjelder nattverden. Jeg vil gjerne reservere meg.
– Reservere deg?
– Ja.
– Men hva er det som er problemet?
– Jo altså, jeg tror ikke noe på dette med Jesu blod og legeme.
– Vel, i våre dager er det jo vanlig å ikke ta dette helt bokstavelig.
– Likevel. Jeg synes rett og slett det er litt ekkelt med denne håndmatingen og snakket om å spise mennesker.
– Hm.
– Alt det andre er greit, altså. Det vil si … barnedåp er jo også litt problematisk.
– Jasså?
– De stakkars ungene aner jo ikke hva de er med på. Dessuten føles det kleint å stå der og kreve at foreldre skal love noe som de helt tydelig ikke mener.
– Det er ikke vår oppgave å dømme. Og Jesus sa: La de små barn …
– Og så bryllup, da. Det blir litt det samme.
– Javel?
– Begravelser kan også være kinkig noen ganger. Du skjønner, egentlig er jeg ikke kristen.
– I så fall burde du kanskje finne deg en annen jobb?
– Men jeg trives så godt som prest! Jeg bare elsker å holde preken. Og det står jo mye kult i bibelen. Så lenge jeg kan velge tema selv, er det ikke noe problem.
– Men resten vil du helst slippe?
– Ja, egentlig.
– Jeg tror som sagt det vil være bedre om du finner deg noe annet å gjøre. Men valget er ditt. Så lenge du utfører de oppgavene du er pålagt, kan vi ikke sparke deg.
– Men om jeg bare kunne overlate de aller mest religiøse delene til noen andre? Klokkeren, for eksempel? Han er veldig kristen.
– Nei, det går nok ikke.
– Men …
– Du kjente vel til oppgavene da du begynte i stillingen?
– Jo men … går det ikke an å gjøre et lite unntak?
– Nei, dessverre.
– Men jeg får så dårlig samvittighet!
– Det burde du nok ha tenkt på før.
– Yrkesforbud!
Se også: Om reservasjonsrett