Islamisten Ubaydullah Hussain har laget en hatgruppe mot homofile på Facebook. Hussain har tidligere blitt dømt for trusler mot to journalister og en aktør i retten, og for hatefulle ytringer mot jøder. (Mens han ble frikjent for hatefulle ytringer mot homofile). Nå har han altså valgt å balansere på ytringsfrihetens grenser igjen.
Mange vil ha gruppa fjernet. De har rapportert den til Facebook som uakseptabel, og oppfordrer andre til å gjøre det samme.
Jeg er ikke enig. Man bør anmelde ytringer som man mener er lovstridige, men for øvrig er det en fordel at disse menneskene viser i full offentlighet hva de står for. Da vet vi hvem de er, og politiet kan lettere holde dem under oppsikt.
Det hevdes at slike grupper «sprer hat» gjennom mediene. I noen sammenhenger kan nok en slik beskrivelse ha noe for seg. Grupper som er retorisk smarte kan gjøre kontroversielle synspunkter mindre kontroversielle, og de kan helt sikkert forsterke holdninger som allerede finnes. Og hvis sterke grupperinger får uttrykke bestemte holdninger uimotsagt over tid, vil dette naturligvis kunne forme holdningene i resten av befolkningen.
Men er det virkelig noen som tror at ekstremister som Ubaydullah Hussein kan overbevise noen som ikke hater homser fra før? Er det ikke snarere sånn at gruppa hans demonstrerer hvor uspiselige slike fordommer er?
Jeg tror ikke hat generelt er særlig smittsomt i en åpen, demokratisk rettsstat. Selv når det ser slik ut, er det antakelig noe annet som skjer: Folk som allerede hater, toner flagg. Ekstremistene lokker fram og avslører de som sympatiserer med dem.
Vi har alle et ansvar for å motsi det som trenger å bli motsagt. Politiet har ansvaret å holde øye med de ekstreme. Begge deler blir vanskeligere hvis man skjuler det som er stygt.
Oppdatering 1: Nå er visst Facebook-gruppa fjernet.
Oppdatering 2: Se også Gunnar Tjomlids
grundige behandling av samme tema.
Se også:
Om sol og troll
Kan debatt være farlig?
Politisk vaksinering
Selvkrenking
Tikkende bomber?
Pingback: Vern om retten til å hate | SAKSYNT