Miljøkonsekvenser og fornybar energi

Egentlig har vi bare fire energikilder:

  • Sola
  • Kjernefysisk energi
  • Geotermisk energi [1]
  • Tidevannskrefter

Alle andre energikilder – vannkraft, vind, havbølger og bioenergi – er resultatet av sekundære prosesser som igjen er avhengig av solenergi. Til og med fossile brensler, som er bioenergi i konsentrert form, er et produkt av sollys.

Inndelingen i fornybar og ikke-fornybar er en forenkling. Alle energiressurser tar slutt en gang. Også sola. På den annen side kan selv fossile brensler hevdes å være fornybare på lang sikt. Det avsettes hele tida organisk materiale på havbunnen og på land, og dette vil kunne bli til fossil energi. Men det tar århundrer å danne kull eller gass, mens olje dannes over millioner av år.

Poenget er altså tempoet prosessene skjer i. En energiressurs er i praksis endelig dersom nydanningen foregår mye langsommere enn forbruket.

Hva som er «ren» eller «grønn» energi er heller ikke opplagt. Absolutt all energikonvertering har konsekvenser for miljøet på en eller annen måte. Sivilisasjonen påvirker kloden. Å være miljøbevisst bør dermed ikke bety å si nei til alt som er «skadelig». En mer realistisk holdning er å tenke igjennom mulige konsekvenser av energiutvinning og -forbruk, finne ut hva som kan unngås og hva som ikke kan unngås, hva som kan reduseres og hva dette koster, og så foreta en avveining mellom de ulike skadevirkningene.

Miljøkonsekvenser kan f.eks. grupperes slik:

  • Klimaendringer, gjennom at CO2 og andre gasser bidrar til drivhuseffekten. Dette har igjen konsekvenser for havnivå, havstrømmer, ekstremvær, jordbruk, artsmangfold, etc.
  • Forurensing, dvs. utslipp av kjemikalier, biologisk materiale, støvpartikler, etc, som kan skade mennesker, dyr eller planter.
  • Endring av elveløp samt vannføring eller temperatur i vassdrag, slik at dyre- og planteliv påvirkes.
  • Påvirkning av havstrømmer og -bølger som følge av fysiske stengsler eller energiuttak fra tidevann-, vind- og bølgekraft.
  • Støy.
  • Visuell påvirkning.
  • Beslagleggelse av areal. (Dette kan kanskje vise seg å bli den viktigste miljøfaktoren fra økt bruk av fornybare energikilder.)
  • Konflikt med annen næringsvirksomhet, f.eks. matproduksjon.

Noen av disse konsekvensene er begrenset i tid, andre er varige. Noen er lokale, mens andre er globale. Dessverre er det sånn at folk vektlegger sterkere det som skjer nært i tid og avstand, enn det som skjer langt unna eller langt fram i tid.

1) Geotermisk energi er varme fra jordas indre. Dette må ikke forveksles med jordvarme i forbindelse med varmepumper. En varmepumpe flytter varmeenergi (fra et område med lav temperatur til et område med høy temperatur), og drives av elektrisitet.

Se også:
Bølgeenergi – en kort presentasjon

This entry was posted in Energi & klima, Fag & funderinger. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *