Alle bestemmer selv hva de vil legge ut på sosiale medier. Noen deler det meste, og noen skriver om ting som svært få er interessert i. Dette er helt greit, siden alle andre kan velge hva de ønsker å lese.
Selv synes jeg det er uinteressant (og noen ganger ubehagelig) å lese om folks privatliv og trivialiteter i hverdagen. På Facebook, hvor dette er mest aktuelt, kan jeg imidlertid velge hvilke og hvor mange venner jeg vil ha. Dermed kan jeg holde slikt på et nivå som gjør det enkelt å ignorere. Kommer det venneforespørsler fra folk jeg ikke kjenner særlig godt, eller som jeg føler jeg har lite til felles med, svarer jeg nei. Og blir det altfor mye pjatt og sosial blotting fra noen som allerede er på vennelista, sletter jeg dem [1].
Det er altså mitt ansvar, som mottaker av informasjon, å sile vekk det jeg ikke ønsker å forholde meg til. Andre skal kunne skrive og dele akkurat det de vil, uten å måtte ta hensyn til meg eller andre lesere.
Det vil si: Det er slik det bør fungere, og det var slik Facebook fungerte tidligere. Ikke nå lenger.
Før kunne man nemlig velge selv om man kun ville se innlegg av egne Fb-venner, eller om man også ville se innlegg som disse hadde kommentert hos sine venner. Denne valgmuligheten er nå fjernet. Når mine Fb-venner kommenterer eller klikker liker hos noen som har åpne profiler, kommer innleggene automatisk opp på min tidslinje [2].
Noe av dette er riktignok interessant. En del er kjedelig, men lett å overse. Noe er pjatt, noe er ubehagelig privat. Felles for disse innleggene er at jeg ikke har noen kontroll over dem [3]. Det er venners kommentarer og likes som avgjør hva som dukker opp.
Jeg vet ikke hvordan andre ser på dette, men jeg har i hvert fall en helt annen terskel for hva som føles påtrengende og pinlig når jeg ikke kjenner folk. Jeg ønsker virkelig ikke å se fremmedes bilder fra fester, ferieturer, barnestell, hus og hjem. Jeg vil ikke lese interne privatsamtaler mellom mennesker jeg ikke vet hvem er, og jeg vil slett ikke få brettet ut detaljer om hverdagslivet til helt ukjente familier. Er disse menneskene virkelig klar over at hvem som helst kan se og lese?
Et og annet innlegg ville ikke vært så farlig. Da kunne jeg bare bladd kjapt forbi. Men tidslinja mi består nå hovedsakelig av innlegg om/av ukjente. Jeg mister oversikten over det jeg ønsker å lese, samtidig som jeg føler meg som en ufrivillig kikker.
Jeg har vurdert å kutte ut de av Fb-vennene mine som ofte liker/kommenterer i åpne profiler, men siden dette gjelder de aller fleste, er ikke det noen løsning. Jeg har fortsatt et valg, men nå består altså valget i om jeg vil være på Facebook eller ikke. Enn så lenge ser jeg det an, og satser på at det i hvert fall ikke blir verre. Fremdeles er det mest positivt å være der. Men jeg håper at funksjonaliteten blir endret tilbake til slik den var før.
Jeg ønsker imidlertid å unngå å bidra til problemet selv, og lar derfor være å kommentere eller like innlegg i åpne profiler. Det hender at jeg glemmer meg (den lille kloden er lett å overse), men jeg forsøker å være konsekvent. Pr. i dag har 16 av mine 95 Fb-venner åpen profil, og hvis noen av disse stusser på at de aldri får respons fra meg på det de skriver, kan det altså være derfor. Det er ikke ment som kritikk. Skylda ligger hos Facebook, og alle skal som sagt kunne bruke mediet slik de finner det best. Men dermed må det altså bli slik.
1) Tilsvarende forventer jeg at de som måtte irritere seg over det jeg skriver, sletter meg hvis det blir for mye.
2) Som er noe helt annet enn å dele innlegg. Da velger man bevisst å presentere noe for Fb-vennene sine, akkurat som når man skriver noe selv.
3) Man kan naturligvis fjerne dem etterpå, ett og ett.
Oppdatering: Jeg har gitt opp forsettet mitt. Jeg er fremdeles restriktiv med å kommentere i åpne profiler, men å slutte helt med det er i praksis uforenlig med å delta på Facebook. Men håper desto sterkere at noe gjøres med funksjonaliteten.
Se også:
Pull, don’t push
Digital navlelo