Det store problemet med debatten om religion og ekstremisme er etter min mening dette:
Når jeg hevder at jo, det har absolutt noe med religion å gjøre når folk dreper eller lemlester i religionens navn, så burde jeg ikke være nødt til å understreke at de fleste tilhengerne av samme religion er fredelige mennesker. Det at religiøs overbevisning kan være en årsak til grusomheter sier ingenting om andre religiøse enn de som faktisk begår eller støtter disse grusomhetene.
Når jeg sier at ytringsfriheten skal gjelde uten forbehold, burde jeg ikke behøve å nevne at den likevel har juridiske grenser. Det burde også være unødvendig å påpeke at ytringsfriheten også gjelder synspunkter man tar avstand fra.
Man burde i det hele tatt slippe å bruke tid på selvfølgeligheter når man diskuterer, bare fordi noen (bevisst eller ei) lar assosiasjoner komme i veien for det de leser. Men sånn har det blitt.
Istedenfor å diskutere de virkelige problemene, diskuterer vi diskusjonen. Vi har konstruert lag på lag med metadebatt der debattantenes posisjoner og antatte motiver har blitt hovedsaken. Det egentlige innholdet drukner i alle forbeholdene, og det har etter hvert blitt veldig komplisert å snakke om disse tingene uten å framstå som noe annet enn det man er.
Se også:
Snik-metafisering