En liberal og rasjonell ruspolitikk

Lovregulering generelt

Lovreguleringer bør generelt gjelde atferd som har konsekvenser for andre enn den enkelte. Forbud bør kun være aktuelt når andre reguleringer ikke forventes å ha samme eller bedre netto nytteeffekt. Et forbud må dessuten være i overensstemmelse med alminnelig rettsfølelse, og det må kunne håndheves med rimelig bruk av ressurser.

Lovregulering av rusmidler

Det er derfor urimelig å forby bruk eller besittelse av rusmidler. Når det gjelder tilbudssida ser det ut til at regulert salg er netto mindre skadelig enn totalforbud. Lovreguleringen bør dreie seg om det samme som for rusmidler som er lovlige i dag: alderskontroll, regler for selve salget, samt krav til produktinnhold og -informasjon.

Informasjon

Det må informeres nøkternt og saklig om risiko ved alle kjente rusmidler ved kort og lang tids bruk, både når det gjelder avhengighet og fysisk/psykisk skade. Det må spesifiseres hva det er vitenskapelig dekning for og hva som er usikkert. Informasjonen må være lett tilgjengelig, og det må opplyses om hvor den finnes. Det er imidlertid den som trenger informasjonen som skal etterspørre. Holdningskampanjer er ikke OK.

Hjelpetilbud

Det må finnes et godt stående tilbud om hjelp til alle som trenger det. Foruten det generelle helsevesenet må dette omfatte opplegg for avvenning, familierådgivning, arbeidstrening og terapi. Informasjon om tilbudet må være tilgjengelig på samme måte som informasjon om rusmidlene. Den som mottar hjelp må ønske dette selv. Tvang kan imidlertid forsvares overfor personer som utgjør en mulig fare for andre, og – i avpasset grad – overfor personer som er ute av stand til å foreta rasjonelle valg.

Samfunnskostnader

Samfunnskostnadene ved rusmiddelbruk bør i størst mulig grad dekkes gjennom øremerkede avgifter på rusmidlene. Prisene må imidlertid ikke settes så høyt at illegale markeder overtar. Innenfor rammene beskrevet overfor bør rusmiddelpolitikken legges opp slik at de totale samfunnskostnadene minimeres. Her må man altså ta med kostnader ved relatert kriminalitet, bruk av politiressurser, tapte leveår, redusert produktivitet, belastning på helsevesen, rettssystem og fengselsvesen, osv.

Gevinster

Foruten de økonomiske besparelsene nevnt over, viser erfaringer fra andre land at avkriminalisering fører til færre overdosedødsfall. Det innebærer dessuten en mer human behandling av rusavhengige, og det blir lettere å sette inn andre sosiale tiltak. Enkelte undersøkelser viser til og med at den totale bruken kan ned, stikk i strid med det forbudstilhengerne frykter.

Dersom liberaliseringen gjennomføres i en betydelig del av det internasjonale markedet, vil det dessuten redusere makten til narkotika-karteller som i dag bedriver terror og drap, og som også har stor politisk makt i enkelte land. Dette vil igjen redusere fattigdom og korrupsjon.

Se også:
Å forby salg av rusmidler
Tilfeldig forbud, naturlig rus
Alkoholpolitisk idedugnad

This entry was posted in Samfunn & politikk. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *