I går gjorde jeg et viktig valg: Jeg holdt meg hjemme ved lokalvalget. Dette er hvorfor:
Konkret
Jeg kjenner ikke til lokalpolitikerne i min kommune. Jeg vet ikke hvem de er eller hva de står for. Og det bør man, for lokalpolitikk handler ofte mer om personer og dyktighet enn om partiprogrammer. Jeg kjenner dessuten svært få av sakene i kommunen, og de jeg vet om greier jeg ikke interessere meg for.
Prinsipielt 1
Jeg har tidligere sagt at det å stemme bør være et informert valg. Den som er så uinteressert eller kunnskapsløs at stemmingen blir ren slump, bør heller sitte hjemme. Da gjør man minst skade. Ved lokalvalg er jeg en av disse selv.
Prinsipielt 2
Jeg synes stort sett lokaldemokrati er tøv. De virkelig viktige sakene (skole, helse, etc) bør ikke avgjøres lokalt, da slikt bør være likt for alle i landet. For øvrig er de politiske og økonomiske rammene så pass låst at det snarere er snakk om administrasjon enn politikk. Dersom ideologi og overordnet samfunnssyn virkelig hadde vært viktig, hadde man ikke hatt all slags felleslister, tverrpolitisk samarbeid eller personstemmer.
Det er dessuten sjelden at saker blir viktige for meg bare fordi de gjelder forhold som er nært meg geografisk. Jeg er riktignok enig i prinsippet om «nærhet til beslutningsprosessene», men da tenker jeg organisatorisk, ikke fysisk avstand. Det er også helt fremmed for meg å skulle føle noe slags fellesskap med mennesker bare fordi de bor innenfor en viss radius fra min egen bopel.
Prinsipielt 3
Selv for de sakene som er viktige og som det er rimelig å avgjøre lokalt, er lokaldemokratiet et dårlig system. Det er nokså få personer å velge mellom, og man ender opp med gjengangere som tviholder på makta. Det vil ofte være vanskelig å finne dyktige nok politikere, særlig i en liten kommune, og de som har relevante kunnskaper har ofte også tilknytning til de sakene de skal behandle. Litt forenklet er lokalpolitikk ofte et valg mellom inkompetanse og inhabilitet. Dette kan riktignok bli bedre ved kommunesammenslåing, men man kan jo like gjerne trekke konklusjonen: Lokal makt er ikke nødvendigvis noe positivt.
Taktisk
Jeg kunne ha stemt for å redusere Frps innflytelse mest mulig. Jeg kunne også ha stemt for å bryte Aps altfor langvarige og egenrådige hegemoni i kommunen. Disse hensynene er dessverre motstridende. Det ville i hvert fall kreve en nokså detaljert innsikt i hvordan de andre partiene forventes å manøvrere, en innsikt jeg ikke har. Dermed kom jeg til at det også taktisk var riktig å avstå.
Til slutt
Jeg skal innrømme at jeg nok burde ha stemt blankt. Blanke stemmer blir tross alt talt opp, og blir det mange nok av dem, kan det føre til viktig debatt. Men jeg veide lenge til og fra, og til slutt løp tida faktisk fra meg. Uten at det er noen unnskyldning.
Jeg synes likevel det er synd at så mange setter likhetstegn mellom valgdeltakelse og politisk engasjement. Jeg tror dessverre at mange stemmer ved hvert eneste valg uten å ha satt seg det minste inn i politikken, og uten å bry seg resten av året. Tilsvarende kan man faktisk være en samfunnsengasjert person og likevel avstå fra å stemme.
De som ikke stemmer får gjerne høre at de «ikke har noen rett til å kritisere» resten av året. Jeg synes dette er uttrykk for et nedslående syn på demokratiet. Det finnes mange andre måter å påvirke samfunnet på enn å delta i valg. Bør man ikke benytte disse? Og er det ikke desto viktigere at man prøver å påvirke på andre måter hvis man føler at det er nytteløst å stemme?
En lav valgdeltakelse er også et demokratisk signal, og dette kan handle om helt andre ting enn likegyldighet og «metthet». Selv om blanke stemmer telles, er det dessverre liten interesse for å skille mellom de som gir blaffen og de som avstår av andre grunner. Dermed blir det også få som bryr seg om å stemme blankt. Men denne uklarheten er beleilig: Politikerne slipper å vurdere om det er noe feil ved dem eller måten systemet fungerer på, og de kan skylde på late velgere i stedet.