Kritikk og krenkelser for dummies

A er ikke lik B:

A)   Å forsvare retten til en ytring
B)   Å forsvare ytringen

A)   Å forsvare en ytring
B)   Å gå god for både form og innhold

A)   Å kritisere en ytrings form
B)   Å være uenig i innholdet

A)   Ufin oppførsel
B)   Straffbare handlinger

A)   Å bli møtt med kritikk
B)   Å knebles

A)   Å mislike en ytring
B)   Å mene at den ikke burde blitt framsatt

A)   Å mene at en ytring ikke burde blitt framsatt i en bestemt kontekst
B)   Å mene at den ikke burde blitt framsatt

A)   Å få ytringene sine kritisert av andre debattanter
B)   Å få ytringene sine kritisert av representanter for myndighetene

A)   Redaksjonelle valg
B)   Sensur

A)   At en ytring ikke er formelt straffbar
B)   Reell ytringsfrihet

A)   Person
B)   Sak

A)   Offentlige personer
B)   Ikke-offentlige personer

A)   En persons rolle i offentligheten
B)   Vedkommendes privatliv

A)   Ytringer i åpne, offentlige fora
B)   Å henvende seg direkte til noen

A)   Toleranse
B)   Respekt

A)   Det mennesker er
B)   Det de mener, tror eller identifiserer seg med

A)   Individer
B)   Grupper

A)   Satire
B)   Seriøs debatt

A)   Satire
B)   Sjikane

A)   Å velge å avstå fra en ytring
B)   Å føle seg presset til å avstå fra en ytring

A)   Ansvar for sine ytringer
B)   Ansvar for andres reaksjoner eller handlinger

A)   Redaksjonelle medier
B)   Offentlige fora

A)   Ønske om sensur
B)   Mulighet til sensur

A)   At en ytring framsettes
B)   At man eksponeres for den

A)   Å føle at en ytring gjelder en selv
B)   At dette er tilfelle

A)   Å føle seg krenket
B)   At noen andre er ansvarlig for dette

A)   Religionsfrihet
B)   Beskyttelse mot krenkelser eller kritikk

Se også: Å mene og være

 

This entry was posted in Betraktninger, Samfunn & politikk, Sekularitet, Ytringsfrihet. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *