September

Jeg spiser salat på balkongen, med sopp og bønnespirer, og drikker vin til. Smakene minner om jord. Det er akkurat så kjølig at det er på grensen å sitte ute.

Jeg hører kråkene i trærne, og vinden som suser i greinene. Snart kan man se gåsetrekket, høyt over byen.

Jeg går lange turer, og suger til meg lufta og lyset. Alt er tegnet med skarp konturblyant, og det grønne har fått selskap av gult, orange og rødt. Forfallet er rett rundt hjørnet.

På en måte er dette den fineste tida – akkurat denne overgangen fra sommer til høst, før bladene har falt av, før regnet kommer, før stormene og kulden. Det er som om alt topper seg i disse dagene: sanseinntrykkene, og minnene fra alle somre som har vært.

Det er på denne tida jeg pleier å oppleve de små glimtene av gjenkjennelse: øyeblikk fra barndommen som kommer tilbake med en sånn kraft at de tar pusten fra meg. Og så er de borte igjen før jeg rekker å få taket på dem.

Jeg aner en sammenheng, og av og til nesten en mening.

Så mye har kommet imellom meg og meg selv. Hvor ble jeg av? Men i disse skinnende høstdagene ser jeg litt klarere, og jeg prøver å finne tilbake til et slags ankerpunkt.

Noe å holde fast ved, før mørket kommer.

Se også:
Gåsetegn
Høstnotater
Samsara

This entry was posted in Betraktninger, Fortellinger. Bookmark the permalink.

6 Kommentarer til September

  1. Strekker says:

    En vakker beskrivelse av en stemning jeg kjenner meg igjen i. God september!

  2. abre says:

    Tusen takk! Hyggelig å høre fra deg. God september til deg også!

  3. Strekker says:

    Min blir god, jeg er på vei inn i jobb igjen. Så god som ny igjen, men jeg tar det litt langsomt.

  4. abre says:

    Det var godt å høre. Lykke til på jobb! Jeg har en fin september, jeg også.

  5. Anathema says:

    Høres ut som du har en fin høst så langt, fine menneske.

  6. abre says:

    Tusen takk, det har jeg. En fin høst til deg også!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *