Søndagsfri

Søndagsåpne butikker handler ikke om å fjerne et spesifikt forbud som har gått ut på dato.

Lov om åpningstider for utsalgssteder er ikke tatt rett ut av løse lufta. Den gjenspeiler arbeidstidsbestemmelsene i Arbeidsmiljølovens § 10, som gjelder arbeidslivet generelt. Disse bestemmelsene er igjen basert på flere hundre års sedvane.

Det er definert unntaksbestemmelser i begge disse lovene, og begge kan naturligvis diskuteres. Men det blir i så fall to forskjellige debatter:

Søndagsfri

Spørsmålet om «forbud» mot å arbeide på søndag gjelder arbeidslivet generelt. Fra 1/7-2015 ble det gjort endringer i Arbeidsmiljøloven som åpner for mer søndagsjobbing enn tidligere, men fremdeles er hovedregelen fri minst annen hver søndag. Før en eventuell videre oppmykning av loven bør følgende avklares:

  • Bør vi i det hele tatt ha felles fridager i samfunnet?
  • Bør fridagene i så fall være basert på kristendommens helge- og helligdager?

Selv vil jeg svare ja til det første. Dette bør være en rettighet, men ingen plikt. Ansatte bør kunne forhandle seg til andre ordninger i den grad dette er gjennomførbart, men hovedregelen bør være (minst) en felles fridag i uka. Begrunnelsen burde være opplagt: Verdien av fritid vil for de fleste av oss reduseres betydelig dersom vi ikke kan ta for gitt at de fleste vi omgås har fri samtidig. Rett til fritid kan altså ikke utelukkende behandles som en individuell sak.

Når det gjelder det andre spørsmålet, mener jeg i utgangspunktet at knytningen til kristne høytider er uheldig. Samfunnet vårt skal være sekulært, med like hensyn til alle (ikke-religiøse og tilhengere av alle religioner). Ideelt sett bør derfor fordeling av fridager over året være en sak mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Samtidig tilsier hensynet til felles fritid og forutsigbarhet at vi bør ha en felles ordning som utgangspunkt. Og siden dagens ordning er så sterkt innarbeidet, bør man ha gode grunner for å endre den. Alt i alt kan det derfor være riktig å beholde dagens felles fridager som en arv fra kristendommen, i hvert fall så lenge unntak kan avtales.

Søndagsåpne butikker

Hvis det kun er åpningstider man diskuterer, blir det feil å trekke inn argumenter mot «unødvendige påbud». Så lenge søndag er en fridag i arbeidslivet generelt, må man akseptere at dette også er hovedregelen i varehandelen. Altså er det unntakene som må begrunnes. Unntak spesielt for varehandelen må begrunnes i hensyn som er spesifikke for varehandelen.

Et relevant moment er hensynet til konkurranse på like vilkår. Slik bestemmelsene praktiseres i dag, virker de antakelig konkurransevridende, og dette kan være et argument for å la alle holde åpent på søndag. Det kan imidlertid like gjerne være et argument for å skjerpe inn dagens praksis.

Utover dette bør man legge til grunn en avveining av relevante hensyn. Hvilke grunner er tungtveiende nok til at butikkansatte ikke bør ha rett til søndagsfri? Er anledningen til å kunne handle alle dager i uka viktig nok?

This entry was posted in Samfunn & politikk, Sekularitet. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *