Hensikten med terrorisme er å spre frykt. Når vi blir redde og tilpasser oss, har terroristene lyktes.
Selv er jeg redd for helt andre ting. Klimaendringer, for eksempel, med havstigning, oversvømmelser, stormer, tørke, sult, arter som forsvinner, økonomisk kollaps og millioner av mennesker på flukt. Jeg er også redd for at vi bruker opp naturressursene på jorda: skog og jordbruksland, rent vann, viktige grunnstoffer og mineraler.
Jeg er redd for at vi skal bygge ned velferdsstaten mer enn nødvendig. Den vil kanskje ikke være bærekraftig slik den er i dag, og dette kan bli en unnskyldning for ideologisk begrunnet avvikling. Det er dessuten en motsetning mellom å beholde dagens velferd og det å ta imot flyktninger i stort antall. Jeg er redd for at vi skal være nødt til å velge.
Men jeg er ikke redd for terror.
Jeg frykter at mange vil dø av resistente bakterier. Jeg er også redd for at dødelige epidemier skal komme tilbake, fordi mange ikke greier å skille vitenskap fra svada, og derfor lar være å vaksinere ungene sine.
Jeg er redd for at vi skal glemme at viten må vedlikeholdes, og at kunnskap skal vike for overtro og likegyldighet.
Det hender jeg er redd for atomkrig, pandemier, meteorittnedslag og andre globale katastrofer.
Men terror er jeg ikke redd for. I Norge er risikoen for å dø i en fallulykke flere tusen ganger større, og jeg går ikke rundt og tenker på at jeg kan falle og slå meg i hjel.
Derimot er jeg redd for at vi med gode hensikter undergraver grunnleggende rettigheter i samfunnet. At vi ofrer personvernet og godtar stadig mer overvåkning, eller innskrenker ytringsfriheten. Av frykt for terror.
Se også:
Hvor farlig er egentlig terrorisme?
Judasøye
Hvem er redd for storebror?
En teknisk justering
Er alle terrorister ekstremister?