Arbeidstidsparadoks

1) Hvis samfunnet skal være bærekraftig i framtida, må vi jobbe mer, sies det. Lengre dager, mindre fritid. Pensjonsalderen må heves.

2) Samtidig: Roboter og kunstig intelligens kan erstatte stadig flere av oss. Ikke bare i produksjonsarbeid, men også i serviceyrker, administrasjon og ekspertstillinger. Arbeid blir et knapt gode som vi må dele på.

Det er viktig å komme fram til en klok politikk for framtidas arbeidsliv, men da må vi først bli enige om virkelighetsbeskrivelsen.

This entry was posted in Betraktninger, Samfunn & politikk. Bookmark the permalink.

En kommentar til Arbeidstidsparadoks

  1. Det kommer en dag, som kalles dommens dag, da verdens befolkning må innse at penger kun er tall, uten annen verdi enn den man innbiller seg, og faktisk har null verdi i henhold til livet i seg selv og de absolutte nødvendigheter som trengs til livets opphold og fornøyelse. Da burde det etterhvert også gå opp for folk, at paradiset hverken kan kjøpes for penger, eller finnes et sted oppi himmelen, umiddelbart etter døden, slik mange såkalt religiøse i dag feilaktig tror, men betinger i stedet en tilstand i levende live, av fullkommen gjensidig kjærlighet fra og til vår Skaper og vår neste, som igjen vil bevirke at jorden oppleves som det paradis og herlighetens rike, det fra vår Skaper i tidenes morgen er lovet og tiltenkt å bli. Men skal kjærligheten bli fullkommen, må alt som er til hinder for den, bort fra menneskers tanker og sinn, og da framfor alt den matematiske verdioppfatning i form av tall som binder sjelen til det materielle og jordiske, i form av påstått eiendom, den ene framfor den annen, eller de rike framfor de fattige, som faktisk er en av de viktigste årsaker til at jorden krever vårt legeme tilbake i sin grav, som en motytelse. Men når så pengeverdien forsvinner, eller om man vil, når dommens dag kommer som en evig frigjøringsdag fra mammons slaveri, vil automatisk det nesten bortglemte og matematisk umålbare begrep gratis, dukke opp som en erstatning i alle sammenhenger, og da selvfølgelig også i henseende til de nødvendige praktiske jobber som trengs for å opprettholde felles liv og velferd. Disse jobber velges etter den enkeltes forskjellige iboende talent, deles på og gjøres på dugnad, så at lønnen vil bli en stor grad av fritid og alt nødvendig til livets opphold og forlystelse gratis. Da har man fått en annen og ny verden på jorden, så at de forrige ting i den gamle verden, basert egoisme, misunnelse og forfengelig begjær, med pengetjeneste som manipulerende drivkraft, omtalt i Bibelen som Babylon, den store Sjøge, som alle verdens konger har horet med, glemmes. Til fordel for den verden som er skapt til felles forlystelse, og kalles det nye Jerusalem, basert på at man eier hverandres kjærlighet, glede og velvilje, i stedet for matematisk tallbundet og verdiberegnet materiell eiendom.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>