Dugnad for troverdigheten

Når hvem som helst kan skrive på nettet, bør vi være kritiske til det vi leser. Ikke minst bør vi være kritiske til hva vi selv skriver. Vi er dessverre ingen av delene.

For tida oversvømmes vi av falske nyheter, og det viser seg at disse sprer seg raskere enn ekte nyheter. En del av dem har startet som feiltakelser og misforståelser, noe er plantet bevisst av kyniske aktører, men ingen av delene ville utgjort noe stort problem dersom folk flest hadde hatt kritisk sans. Så, vær så snill:

  1. Del aldri noe som du er usikker på er sant. NB: Husk at dersom du klikker «liker» på noe i Facebook som er lagt ut i en åpen profil, deler du det automatisk med alle som kan lese deg.
  2. Sjekk alltid kilder når noen framsetter nye eller kontroversielle påstander. Dersom kildene mangler eller det kun vises til andre nettsteder som virker like usikre, er påstandene sannsynligvis usanne eller forvrengte.
  3. Nettsteder som uttrykker ekstreme meninger eller bruker et krasst språk, er generelt mindre pålitelige enn de som er mainstream og har en nøktern stil. Nettsteder drevet av privatpersoner eller ukjente organisasjoner er vanligvis mindre pålitelige enn de som drives av myndigheter, universiteter, store mediehus eller kjente organisasjoner. Nettsteder med en tydelig agenda er ofte mindre pålitelige enn de som er mer åpne eller refererende. Dette gjelder særlig dersom agendaen er å overbevise deg om at alle andre tar feil.
  4. Når noen uten relevant fagbakgrunn uttaler seg på tvers av alminnelig vitenskapelig enighet, kan det stort sett alltid avfeies som tøv.
  5. Når noen med relevant fagbakgrunn uttaler seg på tvers av alminnelig vitenskapelig enighet, kan det være verdt å lytte til, men bare dersom vedkommende også viser til nye fakta eller ny forskning. Og selv da er det oftest feil.
  6. Hvis noe virker «helt utrolig» er det ofte fordi det ikke er sant.
  7. Skill mellom meningsytringer og fakta. Meninger kan være godt eller dårlig underbygget, men de er alltid subjektive. Faktapåstander er derimot sanne eller usanne, og dersom de ikke er åpenbart sanne, bør de dokumenteres. Jo mer uventet eller kontroversielt, desto bedre dokumentasjon bør man forvente.
  8. Alle har rett til egne meninger. Ingen har rett til egne fakta.
  9. Når noe beskrives som «alternativt», bør du spørre deg: «alternativt til hva?» Dersom det er snakk om alternativer til anerkjente vitenskapelige resultater, bør du være svært skeptisk. Husk at nye enkeltstudier kan underbygge nesten hva som helst, så det bør foreligge gode metaanalyser for at nye resultater og teorier skal ha troverdighet.
  10. Noen ganger menes alternativer til vitenskapelig tankegang som sådan. Enkelte hevder f.eks. at det finnes flere virkeligheter, osv. Dette innebærer at sant og usant opphører å ha noen mening.
  11. Det er generelt ingen sammenheng mellom sannhetsgehalten i en tekst og om du er enig i det som står der.
  12. Det er heller ingen sammenheng mellom hvorvidt du er enig og om teksten er «godt skrevet», selv om man ofte kan få inntrykk av at de to er synonymer.
  13. Hvis det du leser gjør deg veldig sint, bør du legge vekk teksten og roe deg ned før du leser på nytt. Gjenta prosessen helt til du kan lese alt uten å bli hissig. Sjekk så kilder, osv, før du evt. deler eller svarer.
  14. Tommelfingerregel: Dersom du rekker å poste et svar før sinnet har gitt seg, er du på feil medium.
  15. Hvis noe er merket med «satire» eller «humor», betyr det at innholdet ikke skal tas på alvor (annet enn evt. i symbolsk eller indirekte forstand). Humor er imidlertid ofte umerket også, dvs. det forventes at du skjønner dette selv. Ha alltid denne muligheten i bakhodet.
  16. Dersom du forstår utmerket godt at det er snakk om satire, men blir sint likevel, løses problemet enkelt med at du slutter å lese slikt.
  17. Hvis du velger å svare noen eller skrive et eget innlegg, og ønsker å bli tatt på alvor, bør du uttrykke deg slik at de som ikke er enige med deg fra før gidder å lese det du skriver. Det innebærer bl.a. å avstå fra skjellsord, trusler og nedrige personkarakteristikker. Det innebærer at du framfører meningene dine klart og forståelig, og argumenterer for dem. Det innebærer at du er i stand til forsvare påstander med å vise til pålitelige kilder.
  18. Det innebærer også at du behersker norsk sånn noenlunde, dvs. at du kan stave, sette sammen setninger og velge riktig ord, at du vet at store bokstaver kun brukes etter punktum samt først i
    egennavn og i enkelte forkortelser, mens spørsmålstegn og utropstegn bare skal brukes ett av gangen, osv.
  19. Merk at det heller ikke hjelper på troverdigheten å skrive på dialekt. Mange som ikke snakker dialekten din (og en god del av de som gjør det) vil oppfatte teksten som så tunglest at de ikke gidder å lese den. Dialekter er ikke skriftspråk, og har derfor ingen staveregler. Man må altså lage dem selv, underveis. Det er sikkert artig, men resultatet kan altså bli kryptisk.
  20. Hvis du ikke er opptatt av å bli tatt på alvor, bør du velge fora der dette blir forstått og akseptert. Det går også an å koble seg av nettet og bare skrive for seg selv.

Lykke til!

This entry was posted in Betraktninger, Frustrasjoner, Media, Meta, Samfunn & politikk, Språk. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *