Vi ser det vi tror
Når man først er opptatt av et problem, er det vanligvis lett å finne eksempler på det. Vi har nemlig alle en tendens til å oppsøke og være minst kritisk til informasjon som bekrefter det vi tror fra før. Dermed forsterkes ofte antakelsene våre, og eksemplene vi finner oppfattes som typiske og representative.
En annen vanlig feilslutning er å forveksle samvariasjon (korrelasjon) med årsakssammenheng (kausalitet). Når to fenomener varierer i takt, kan det bety at det ene avhenger av det andre, men det trenger ikke være slik. Fenomenene kan ha en eller flere felles årsaker som vi ikke ser, eller samvariasjonen kan være tilfeldig.
Det er heller ikke alltid så lett å gjennomskue hvordan ting samvarierer, eller hva det vil si at noe er «typisk». La oss f.eks. se på fenomenet vold.
Det er sant at:
- Det aller meste av vold begås av menn.
- Mange som begår vold har psykiske problemer. Også oppvekstproblemer, rusmisbruk, mobbing og utenforskap er vanlig blant de som tyr til vold.
- Vold er langt vanligere i ustabile eller udemokratiske samfunn.
- De fleste terrorister er ekstremister, og mange er islamister (og dermed også muslimer).
Det er imidlertid også sant at:
- De fleste menn er aldri voldelige.
- De fleste psykisk syke er heller ikke voldelige. Det samme gjelder de fleste som har hatt en dårlig oppvekst, har rusproblemer, er mobbet, osv.
- De fleste innvandrere fra ustabile/udemokratiske samfunn er ikke voldelige.
- De fleste muslimer er fredelige.
Kunnskapen man trenger for å unngå feilslutninger og grove generaliseringer om disse temaene, er ikke først og fremst innenfor religion, politikk, kjønn, psykiatri eller samfunnsfag, men statistikk.
Betinget sannsynlighet
Betrakt følgende to påstander:
I) Personer som begår handling A, har ofte egenskapen B.
II) Personer med egenskapen B begår ofte handling A.
Disse er fundamentalt forskjellige. Dersom I er sant, sier det ingenting om hvorvidt II er sant, eller omvendt. Poenget kan illustreres ved hjelp av Bayes’ teorem:
Her er:
P(A) = sannsynligheten for A
P(B) = sannsynligheten for B
P(B|A) = sannsynligheten for B, gitt at A er sant
P(A|B) = sannsynligheten for A, gitt at B er sant
Eksempel 1: Menn og voldtekt
Hvor sannsynlig er det at en tilfeldig mann er en voldtektsmann? Vi setter her A = begår voldtekt (en eller flere ganger) og B = mann.
P(A) er altså sannsynligheten for at en person (uansett kjønn) begår voldtekt. Dette er vanskelig å estimere, men ved NKVTS har man kartlagt antall ofre i Norge og kommet til at 9,0 % av alle kvinner og 1,1 % av alle menn har blitt voldtatt i løpet av livet. Forskning tyder på at et lite antall menn kan stå for en stor andel av alle voldtekter. Vi antar derfor at en del av gjerningspersonene har flere ofre, og at dette er vanligere enn at ett offer har blitt voldtatt av flere.
En amerikansk undersøkelse fra et universitetsområde (2002) fant at de fleste voldtektsmenn var serie-overgripere, og at disse hadde begått 6 voldtekter i gjennomsnitt. Resultatene har blitt kritisert, og en annen undersøkelse (2015) fant en mye lavere andel serie-overgripere i slike miljøer. En undersøkelse blant amerikanske marinesoldater (2009) bekreftet imidlertid funnene fra den første undersøkelsen.
Tallene er altså usikre, og vi vet heller ikke om resultatene fra disse miljøene er overførbare til norske forhold. Men hvis vi forutsetter at gjennomsnittlig antall ofre pr. gjerningsperson i Norge er f.eks. mellom 1,5 og 8, og videre antar at stort sett alle gjerningspersoner er mellom 15 og 75 år, finner vi at gjerningspersonene utgjør 0,8 – 4,4 % av denne gruppen.
Menn utgjør ca. halvparten av befolkningen, dvs. P(B) = 50 %.
De fleste voldtekter begås av menn, men kvinner voldtar også. Registrerte tilfeller i USA, Canada og Storbritannia viser at 1 – 4 % av voldtektene begås av kvinner, mens en amerikansk spørreundersøkelse fant ca. 6 % kvinnelige gjerningspersoner. Mørketallene er antakelig store, og tall fra en anonym innringingstelefon i Sverige viste hele 30 % kvinnelige overgripere.
Vi antar her at mellom 1 og 10 % av de som begår voldtekt er kvinner. Dermed blir andelen menn, P(B|A), mellom 90 og 99 %. Dette gir følgende minimums- og maksimumsverdier for P(A|B):
P(A|B) = 90 % * 0,8 % / 50 % = 1,5 %
P(A|B) = 99 % * 4,4 % / 50 % = 8,7 %
Voldtektsmenn i Norge utgjør altså et sted mellom 1,5 og 8,7 % av alle menn i alderen 15 – 75 år (forutsatt ca. 0 i øvrige aldersgrupper).
Eksempel 2: Menn og drap
En tilsvarende beregning for drap, der vi tar utgangspunkt i at de fleste drapene (ca. 90 %) begås av menn, gir som resultat at mindre enn 0,1 % av alle menn dreper.
Eksempel 3: Muslimer og terrorisme
Her er A = begår terror og B = muslim.
Verdens befolkning er ca. 7,4 mrd. Antall terrorister i verden er vanskelig å anslå, men en raus beregning estimerer antallet til ca. 184000. Beregningen omfatter imidlertid bare organisasjoner utenfor USA, så vi justerer til 190000 slik at:
P(A) = 190000 / 7,4 mrd = 0,0026 %.
Antall muslimer i verden er ca. 1,7 mrd, dvs. P(B) = 1,7 mrd / 7,4 mrd = 23 %.
Når det gjelder P(B|A), andelen av verdens terrorister som er muslimer, er dette omstridt. Anslag varierer fra «bare noen få prosent» (basert på andelen av alle terrorhandlinger i verden) til «de aller fleste» (basert på andel og omfang av terror de siste årene). La oss i dette eksempelet forutsette en mellomting: at halvparten av verdens terrorister er muslimer. Dvs, P(B|A) = 50 %.
Sannsynligheten for at en tilfeldig muslim er terrorist blir i så fall:
P(A|B) = 50 % * 0,0026 % / 23 % = 0,0057 %
Legg merke til at selv om samtlige terrorister antas å være muslimer, utgjør disse likevel bare 0,01 % av den muslimske befolkningen.
Konklusjon
Disse eksemplene er grove estimater, men de illustrerer sammenhengene og gir grunnlag for en slags rangering:
- Selv om det stort sett er menn som voldtar, er det neppe rimelig å anta at en tilfeldig mann vil begå voldtekt.
- Selv om det nesten bare er menn som dreper, er det enda mer urimelig å betrakte en tilfeldig mann som en potensiell drapsmann.
- Å mistenke en tilfeldig muslim for å være terrorist, er enda mye mer urimelig enn dette igjen.
Referanser:
Vold og voldtekt i Norge – Thoresen, Hjemdal (red.). NKVTS, 2014
Repeat Rape and Multiple Offending Among Undetected Rapists – Lisak, Miller. Violence and Victims, Vol. 17, No.1, 2002
Trajectory Analysis of the Campus Serial Rapist Assumption – Swartout et al. JAMA Pediatrics, 2015
Reports of rape reperpetration by newly enlisted male navy personnel – McWorther et al. PubMed.gov, 2009
Teori:
Bayes’ teorem
Confirmation bias
Cherry picking
Se også:
Vold, kjønn, grupper og statistikk
Villdyr og vanlige mannsgriser
Menns holdninger, og holdninger til menn
Er alle terrorister ekstremister?
Hvor farlig er egentlig terrorisme?