Forstå og forkaste

Javisst mener jeg at mitt verdisyn er bedre enn alternativene. Det mener alle. Det er derfor vi har de verdiene vi har.

Enkelte hevder at vi i vesten ikke har noe monopol på rett og galt, og at andre kulturer kan være «like bra» som vår. Slike utsagn gjør meg nysgjerrig. Er enhver oppfatning om rett og galt like bra? Hva slags oppfatninger om rett og galt har den som hevder dette?

Det å «prøve å forstå» fremmede kulturer, slik Per Fugelli oppfordrer til, kan bety flere ting. Kunnskap er naturligvis bare positivt. Jo mer vi skjønner om hvordan samfunn fungerer, og hvordan ulike kulturelle trekk har oppstått, desto bedre kan vi kommunisere med andre og forebygge konflikter. Vi trenger dessuten perspektiv på vårt eget levesett.

Forståelse kan også bety å sette seg i den andre sted. Dette er et utmerket faglig ideal for en sosialantropolog i felten, eller som et generelt uttrykk for empati. Og selvsagt er det fint om vi greier å forstå tankegangen til de vi er uenige med. Vi bør i det minste prøve.

Men hva hvis det er selve verdiene – grunnlaget som vi bygger alle andre standpunkter på – som kolliderer med andres? Hva betyr det egentlig å ha forståelse for noe man regner som moralsk forkastelig?

Er det mulig å virkelig forstå og samtidig ta klart avstand? Kanskje, i en viss forstand, men det er nok en svært vanskelig balansegang. Antropologene bør sikkert prøve, men jeg synes det virker urimelig å forvente noe slikt av oss selv og hverandre.

Se også:
Den farlige sikkerheten
Å misjonere for tvilen
Skilpadde-etikk

This entry was posted in Etikk, Samfunn & politikk. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *