Istedenfor moral

Når bedrifter opptrer tvilsomt skyldes det noen ganger kyniske ledere som tar snarveier helt bevisst. Men ikke nødvendigvis.

En bedrift har ikke moral. Den er ikke levende. Den tenker ikke. Den har ingen samvittighet, ingen følelser. Menneskene i bedriften har alt dette, men det medfører ikke uten videre at bedriften som helhet handler etisk.

Selv om det er individer som har moral, kan dette likevel betraktes som et kollektivt fenomen: delvis et direkte resultat av evolusjon, fordi det lønner seg for sosiale vesener å ha samvittighet og empati, og delvis et resultat av kulturelle normer (som igjen er gitt av biologien). Vår oppfatning av rett og galt formes gjennom samspill med andre mennesker.

Men ikke all samhandling støtter opp om vår moral. I noen sammenhenger undergraves den, fordi dilemmaer tilsløres og ansvar fragmenteres.

En bedrift har som overordnet mål å oppnå best mulig økonomisk resultat: maksimere inntekter og minimere utgifter. I dette perspektivet er f.eks. skatt bare en av flere utgifter. Det kan synes som en selvfølge at bedriften skal operere innenfor lovens rammer, men disse rammene er ikke alltid tydelige. Den enkelte medarbeider har ikke oversikt over det totale bildet, hverken jussen eller bedriftens virksomhet. Det kan være lett å si til seg selv at «dette er det sikkert noen andre som tar seg av».

Det er ledelsen som har det formelle ansvaret, men i praksis betyr dette bare at det er bestemt hvem som skal legge seg flat i media når noe først har gått galt. I verste fall: hvem som skal sendes hjem, med fallskjerm.

Når en bedrift innfører såkalte etiske retningslinjer er det angivelig for å presisere hvordan bedriften skal opptre. Men for at dette skal virke, må retningslinjene være konkrete og forpliktende. Hvis de brytes, må det få konsekvenser internt. Slik er det sjelden. Bedriftsetikk formuleres typisk på samme måte som visjoner: vagt, generelt og slagordpreget. Det handler om hvordan man ønsker å framstå. Man lager en etisk plakat som man kan vise frem til andre. Formuleringene er konstruerte og vedtatte, ikke resultat av noen iboende moral. De blir aldri internalisert i den enkelte medarbeider. I verste fall kan de bli en unnskyldning for å la være å lytte til sin egen samvittighet.

Bakgrunn:
DNB sender rike nordmenn til skatteparadis
Ledervisjoner – til latter eller inspirasjon?

Se også: Lønnsomhet – et overordnet mål?

This entry was posted in Betraktninger, Etikk, Samfunn & politikk. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *