- At «balanse» har begynt å bety at synsing er likeverdig med kunnskap.
- Aviser som formidler tullesaker og kjendissladder, og samtidig skryter av «samfunnsoppdrag».
- Journalister som skriver (google-oversetter) tekster de selv ikke forstår.
- Betalingsmur og abonnement istedenfor skikkelig betalingssystem pr. tekst.
- «Seriøse» medier som opptrer helt useriøst overfor kritikk.
- At mengden trash-TV øker med antall TV-kanaler, mens mangfoldet avtar.
- Når noe ser ut som en avissak, og så er det reklame.
- Når noe ser ut som en avissak, og så er det en video.
- TV- og radioreklame generelt.
- Reklamen i begynnelsen av de fleste videosnutter på nettet.
- Nett-videoer som starter av seg selv.
- Snakking oppå musikken på radio.
- Facebook-feed oversvømt av ukjente mennesker med åpen profil.
- Pop-up-vinduer som legger seg oppå det jeg skal lese.
- Medier som ikke forstår at det er mottakeren av informasjon som skal bestemme.
Ad pkt. 15: Her er det man som mottaker kan gjøre med problemene over pr. i dag:
- 1, 2, 3: Lese aviser og tidsskrifter svært kritisk og selektivt. Plukke ut enkeltskribenter man stoler på.
- 4: Vente og håpe.
- 6: Ta opp enkeltprogrammer, evt. gi opp TV.
- 9: Bruke bare NRK.
- 10: Unngå å klikke på videoer.
- 13: Gi opp Facebook.
- 5, 7, 8, 11, 12, 14, 15: Riste på hodet, evt. banne.
Se også:
Avisenes tid er forbi
Pull, don’t push
Hvem vasker hjernen hvitest?
Om holdningskampanjer
Problemet med Facebook
Anonymitet, ansvar og troverdighet