Det er lett å si seg enig i at trening ikke bør være en salgsvare, men noe naturlig som man gjør sammen med folk man liker. Når en del av oss likevel vil at aerobics skal være tillatt, provoserer det visst mange.
«Prøv å gå med rosa leggvarmere flere timer hver dag», sier noen. «Se hvor gøy det er!»
Slike utspill er lite konstruktive.
Folk er forskjellige. Det som er frastøtende for noen, er helt greit for andre. Vi som regner aerobics som estetisk forkastelig, og aldri ville gjort det selv, må godta at noen er aerobics-instruktører av fri vilje. Det kan til og med hende at de liker det. Om dette gjelder få eller mange er ikke poenget; et forbud vil ramme deres rett til å velge. Istedenfor å kriminalisere kundene bør vi derfor heller arbeide for å skape alternativer for de som er presset inn i fitness-industrien, enten det skyldes kyniske bakmenn eller f.eks. misbruk av proteinpulver og sportsdrikk. Alle som vil ut av dette livet skal naturligvis få hjelp til det.
Dessuten: Hvor skal man sette grensen? Skal vi forby alle slags transaksjoner i forbindelse med trening? Utleie av fotballbaner? Salg av joggesko? Alle skjønner at det bli håpløst. Og er det ikke tross alt bedre at virksomheten foregår åpenlyst, slik at myndighetene har innsyn i miljøet?
Ofte blir dette framstilt som en ren kvinnesak, men vi skal huske at også mange menn selger slike tjenester. Kundene er også av begge kjønn. Det er åpenbart at mange av disse trenger hjelp, men demonisering og straff er ingen løsning.
Se også:
Å forby kjøp av sex