I en kommentar i VG illustrerer Frithjof Jacobsen en tankegang omkring terror som dessverre har blitt vanlig, der det å ta truslene på alvor resulterer i alarmisme.
Han mener for eksempel at det er «fjollete» å sammenligne terrorfare med faren for å bli drept i trafikken.
Men terroristenes mål er å spre frykt. Da blir det ikke bare relevant, men også et viktig motmiddel å illustrere hvor liten den reelle risikoen er, f.eks. ved å sammenligne med ulykker vi sjelden bekymrer oss over. Tilsvarende bidrar krigsoverskrifter («Europa under angrep») til å hjelpe terroristene.
For mens selve terroraksjonene totalt sett utgjør en liten fare, kan frykten for terror være ødeleggende for et samfunn. Som Jacobsen selv nevner, kan dette ha spilt en viktig rolle både for at Trump ble valgt til president og for fremveksten av høyreekstremisme i Europa.
«Skal de liberale demokratiene slik vi kjenner dem overleve er de nødt til å vinne kampen mot terroren», skriver Jacobsen. Men hva betyr det? Han innrømmer at ikke all terror kan unngås, men det må visst bli færre angrep enn i dag. Hvor mange færre, og til hvilken pris? Og på hvilken måte truer selve terroraksjonene de liberale demokratiene i dag? Det er vel snarere frykten for terroren, som er helt ute av proporsjoner, som truer verdiene våre? I så fall blir vår oppgave, når vi ikke uten videre kan hindre terroren, å i det minste la være å bidra til frykten.
Skal de liberale demokratiene overleve, betinger det først og fremst at vi ikke firer på de grunnleggende prinsippene de er bygget på. Særlig ikke når tiltakene primært handler om å demonstrere handlekraft, og mest sannsynlig gjør svært liten forskjell på en allerede minimal fare.
Keep calm and carry on. Vi må opprettholde moralen, ikke bidra til å ødelegge den.
Å ta terrortrusselen på alvor er noe helt annet. Det betyr å finne tiltak som faktisk nytter, og som ikke undergraver det samfunnet vi skal beskytte. Dvs, vi må tenke forebyggende: Forstå radikaliseringen, sørge for god integrering, imøtegå ekstreme holdninger der de opptrer, bøte på sosiale forhold som gjør det lettere for ekstremister å rekruttere. Dette er langsiktige prosesser. I mellomtiden må vi framfor alt unngå å oppføre oss som terroristenes nyttige idioter.
«Vi må forstå at friheten noen ganger koster», skriver Jacobsen avslutningsvis. Ja, nettopp. Og ikke bare noen ganger, men alltid. Frihet koster bl.a. litt utrygghet. Mens trygghet antakelig koster svært mye ufrihet. Ja, selv illusjonen av trygghet kan vise seg å koste oss dyrt.
Se også:
Terror by proxy
Redd nok