Betraktninger etter debatten om Siv Jensens indianerkostyme:
- Ting kan være sårende selv om det ikke er vondt ment. Men tankeløshet er noe annet enn hets, og reaksjonene bør være tilsvarende forskjellige.
- Folk som har blitt diskriminert er ofte sensitive for ytringer og handlinger som kan oppfattes som hån, også når dette åpenbart ikke er intensjonen.
De fleste skjønner dette. - Folk som tilhører en gruppe som er utsatt for diskriminering, kan være tilsvarende sensitive, selv om de ikke har opplevd diskrimineringen personlig. Dette skjønner også de fleste.
- Dersom reaksjonene skyldes urett som ligger flere generasjoner tilbake, kan en slik sensitivitet være vanskeligere å forstå for mange. I noen tilfeller kan det framstå som hersketeknikk.
- Mennesker som lar seg krenke på vegne av en gruppe de selv ikke tilhører, risikerer å oppfattes som nedlatende. Det er ikke gitt at de som tilhører gruppen ønsker denne typen «støtte».
- Å tilhøre en minoritet betyr ikke i seg selv at man bør behandles mer varsomt enn andre mennesker.
- Et indianerkostyme av typen Pocahontas, Månestråle, etc, kan sees mer som en referanse til en populærkulturell klisje (fra tegneserier, film og lek) enn til urbefolkningens kulturtrekk i seg selv.
- Kulturell appropriasjon, slik begrepet brukes i USA, har en langt videre betydning enn bevisst harselas med minoriteters kulturelle særtrekk. Det ser dessuten ut til at grensene stadig utvides, slik at stadig flere ytringer blir møtt med fordømmelse.
- Denne utviklingen gjør følsomme temaer vanskeligere å snakke om, og det bidrar til å infantilisere minoriteter og angivelig svake grupper.
- Mennesker i maktposisjoner bør generelt trå mer varsomt enn deg og meg. Det er imidlertid irrelevant om man tilhører en gruppe som anses å være privilegert. Det er også irrelevant om noen andre som tilhører samme gruppe har begått urett mot andre. Skyld og ansvar er individuelt, ikke kollektivt.
- Å svare på tidligere forskjellsbehandling med ny forskjellsbehandling kan bidra til å opprettholde de strukturene man ønsker å bekjempe.
- Så sant det ikke er snakk om vond vilje, finnes det ingen skarpe grenser i slike saker. Vi bør bruke både hodet og hjertet.
