Å gjøre forskjell

«Det nytter ikke hva du og jeg sier. Enkeltpersoner kan ikke gjøre noe fra eller til i den store sammenhengen.»

Hørt det før? Dette kan virke som en opplagt sannhet, men det er det ikke. Jeg har tenkt sånn selv, men jeg har endret mening. I hvert fall delvis.

For halvannet år siden skrev jeg dette på Facebook om klimapolitikk:

Jeg er dessverre redd for at om vi – privatforbrukere – endrer våre vaner aldri så mye, vil forandringene bare bestå i hva slags anvendelse energien får, uten at totalforbruket går merkbart ned.

Og:

Jeg tror ikke vi kan få til store endringer gjennom å forsøke å bevisstgjøre folk. Mennesker som tenker langsiktig og globalt i det daglige vil alltid være sjeldne. Dermed må det maktmidler til: forbud, rasjoner, subsidier, etc.

Jeg tror fremdeles at det må tas beslutninger om å redusere utvinningen, og at det skal mye til før privatpersoners forbruksvaner har noen særlig effekt gjennom markedet. Og jeg tror fremdeles det må maktmidler til. Men disse må ha en demokratisk forankring, dvs. vanlige folk må signalisere at de ønsker dem. Og som jeg også skrev den gangen: Folk tenker ofte ganske annerledes som en del av et fellesskap, f.eks. gjennom demokratiske prosesser der de forplikter hverandre, enn de gjør i hverdagen, på egne vegne.

Foreløpig tør ikke politikerne gå til valg på reduserte goder og økte restriksjoner. Så spørsmålet blir: Er en holdningsendring mulig blant «folk flest»?

Det at jeg har endret mening gir meg et håp i seg selv, for da kan andre også gjøre det. Men jeg har liten tro på kampanjer og pekefingre ovenfra. Derimot påvirker vi hverandre, hver eneste dag.

Tenk deg at du sier noe som gjør inntrykk på andre. En eller annen idé eller forslag, eller kanskje du har lagt om noen av vanene dine sånn at du kan være et godt eksempel? La oss så anta at fire av de personene du omgås (f.eks. via nettet) lar seg påvirke såpass av dette at de i løpet av en måned sprer det videre til fire personer hver, og at disse gjør det samme måneden etter, og så videre.

Hvis vi nå jukser litt, og ser bort fra at de samme personene går igjen flere ganger, vil hele Norges befolkning være «smittet» innen ett år, og hele verden innen ett og et halvt. Men som sagt: dette er selvsagt juks. For omgangskretser overlapper, og de færreste er i kontakt med nye mennesker hele tiden. Tankeeksperimentet illustrerer likevel et viktig poeng: Ideer kan spre seg svært raskt.



Dette vet vi jo fra før, men dessverre er det ikke de gode ideene som sprer seg raskest. Tvert om, undersøkelser på nettet har vist at falske nyheter sprer seg mye raskere enn ekte. Det overflatiske og underholdende vinner nok også lettere fram enn slikt som krever litt ettertanke. Når folk i tillegg er mer tilbøyelige til å tro på og spre videre det som stemmer med det de mener fra før, kan det hele virke litt håpløst.

Likevel. Når morsomheter, dyrevideoer og regelrett løgn kan gå landet rundt i løpet av noen få dager, burde det også være mulig å få spredt noen gode ideer og resonnementer. Selv om de kanskje ofte drukner litt i støyen. Vi velger selv: Med internett og sosiale medier har vi alle fått mulighet til å kommunisere med nesten hvem som helst om hva som helst. Vi er ikke nødt til å begrense oss til å dele bilder av middagsretter og ferieturer.

Så hvis du har tenkt igjennom noe og kan argumentere for det: fortell andre om det. Hvis du mener at noe er lurt eller nyttig: spre det. Skriv om det på sosiale medier, og snakk om det med folk du kjenner. For det er først og fremst slik holdninger skapes og endres. Det er ikke sånn at myndighetene introduserer nye tanker og sender dem ut i befolkningen. Tvert om: politikk kommer etterpå. Den er et resultat av hva folk tenker og mener, ikke bare når vi stemmer ved valg, men generelt. De folkevalgte lager lover og utarbeider politikk, men de er selv bare unntaksvis opphav til de tankene politikken bygger på.

Så vi bør alle si høyt, skrive på nettet eller diskutere med andre det vi mener er fornuftig og håpefullt. Og kanskje bør vi være tilsvarende tilbakeholdne med å spre håpløshet?

«Be the change that you wish to see in the world.»

Mahatma Gandhi

Se også:
Digital navlelo
Meta-manifest
Bruk stemmen din!
To myter om energi
Et norsk mysterium

Boktips: Here Comes Everybody

This entry was posted in Betraktninger, Energi & klima, Meta, Samfunn & politikk. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>