Jeg deltar ikke i demonstrasjoner, heller ikke når jeg er enig i sak. Folkemengder som roper slagord i takt byr meg kraftig i mot.
Dessuten går nyansene tapt, og verken resonnementer eller begrunnelser kommer med. Ikke engang oppslutningen får man noe pålitelig inntrykk av, annet enn at deltakerne føler sterkt, eller later som.
I et demokrati finnes det heldigvis andre måter å ytre seg på. Det å formulere argumenter skriftlig gir for det første en sjekk på om man faktisk mener det man tror man mener. Det er nemlig ikke noen selvfølge. Dessuten lærer man mer ved å invitere til dialog, og man får muligheten til å påvirke og bidra til endring.
Se også:
De tauses stemme
Bruk stemmen din
Jeg skriver, altså tenker jeg
Revolusjonens røst: epilog
Meta-manifest