Jeg liker barn. Likevel avsto jeg fra å få egne dengang det var aktuelt. Jeg er glad i dyr også, men har aldri vurdert å anskaffe et kjæledyr. Jeg har blitt spurt om jeg kunne tenke meg å ha en lederstilling, og svarte nei. Det ville jeg gjort på ethvert tidspunkt senere også.
Det ligger flere ting bak, men fellesnevneren er selvfølgelig ansvar. Jeg har aldri ønsket ansvar for noen andre enn meg seg, og har dermed også alltid tvilt på om jeg er rett person til å ha det. Og er man bare det minste i tvil om slikt, mener jeg at det mest ansvarlige er å avstå.
2 Kommentarer til Å ta ansvar