I gamle dager, på Gerhardsens tid, var det ikke uvanlig at en alminnelig arbeider kunne bli statsråd. Men uansett bakgrunn var man dengang bevisst den rollen man tok på seg, og de føringer dette innebar mht. opptreden og uttalelser. Man hadde en viss respekt for embetet, og for ansvaret det medførte.
I dag har de færreste statsråder arbeiderbakgrunn. Til gjengjeld har det blitt desto viktigere å være folkelig. Enkelte statsråder mangler helt den rolleforståelsen som tidligere var en selvfølge.
Mens alminnelige folk før strakk seg oppover, mot kunnskap, idealer og respekt, er det i dag stikk motsatt: Vi har fått en kunnskapsforaktende politisk elite som strekker seg nedover og appellerer til det mest primitive i oss.
Se også:
Klassereisen og dørstokkmila
Ryggmargsrefleks
Nøytral journalistikk