Vel til rette om bord

Det er mye mas og forstyrrelser i løpet av en flytur. Når kapteinen har mumlet seg ferdig om tidsrom og luftrom og vær og hva det nå er (lyden er av en eller annen grunn alltid elendig), følger det stadig nye beskjeder om setebelter og stolrygger og nødutganger og toaletter og elektronisk utstyr. Og så røykeforbudet, da. Det må vi jo ikke glemme. Det er tross alt bare tretti år siden det var tillatt å røyke på fly.

Så er det te- og kaffeservering, naturligvis, samt salg av øl og vin og smakløse smørbrød, og gjerne en runde til med te og kaffe. Og sjokolade. Deretter skal alt skrotet samles inn. Minst en trillevogn sperrer midtgangen under det meste av turen, sånn at man må leke akrobat for å gå på toalettet.

Det underligste er likevel sikkerhetsdemonstrasjonen:


Vi vil nå fokusere på sikkerhet

Nesten alle har hørt den mange ganger før, og nesten ingen hører etter. Informasjonen finnes uansett lett tilgjengelig i en grei liten brosjyre i stollommen foran hver passasjer, så hva er egentlig poenget med denne forestillingen hver bidige gang?


Setebeltet festes og strammes slik, og åpnes slik

Den som trenger hjelp til dette, trenger hjelp, for å si det sånn.


Det er en redningsvest plassert under hvert stolsete

Redningsvest på fly er litt nyttigere enn fallskjerm på skip, men bare litt. I løpet av et år er det 40 – 50 millioner ruteflyavganger rundt om i verden. Antall nødlandinger på vann gjennom hele flyhistorien er noen få titalls. Med andre ord: Hvis man flyr ti ganger i året hele livet igjennom, er sannsynligheten for å oppleve noe slikt likevel mindre enn for å bli drept av lynet.


Lampen tennes automatisk i vann

Så hva er poenget? Hva oppnår vi, bortsett fra å trigge angsten hos folk med flyskrekk?

   


Besetningen kommer til å ha røde vester

Ja, men da så.


											
This entry was posted in Betraktninger, Frustrasjoner, Tant & fjas. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *