Virkelig og fiktiv eiendomsrett

Jeg er en sterk tilhenger av privat eiendomsrett, tuftet på det grunnleggende prinsipp at man eier seg selv og det man skaper, samt det man har kjøpt eller fått hos andre, som selv har skapt, kjøpt eller fått, osv.

Men ikke naturressurser. De er nemlig ikke skapt av mennesker, og de kan dermed heller ikke gjøres til privat eiendom hjemlet i prinsippet nevnt over. De er i utgangspunktet felleseie. Med hvilken rett kan de overlates permanent til enkeltindivider eller bedrifter? Hvem har denne retten, og hvem har gitt dem den?

Den vanlige påstanden er at den som først tar et område i bruk, får eiendomsretten til dette. Fra hvem? Dette er ingen begrunnelse, bare en beskrivelse av sedvane. Jeg synes at de som forsvarer privat eiendomsrett til naturressurser bør begrunne dette klart og tydelig på prinsipielt og filosofisk grunnlag. Så kan vi eventuelt snakke om lønnsomhet, forvaltning og andre småting etterpå.

This entry was posted in Etikk, Samfunn & politikk. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *