Om

abre:

meg

  • Mann, født på 60-tallet. Har studert ved NTH (eller NTNU, for de yngste), ved institutt for teknisk fysikk, hvor jeg tok en dr.ing-grad i bølgeenergi. Jobber i dag i den mer konvensjonelle delen av energibransjen, med bl.a. planlegging av kraftnett.
  • Kreativ, ambivalent teoretiker. Interessert i musikk (liker bl.a. disse) og litteratur (her er de siste bøkene jeg har lest). Personlighetstype INTP.
  • Opptatt av verdier, ideer og systemer, og ikke så opptatt av konkrete enkeltsaker. Humanist og noe midt mellom sosialliberaler og sosialdemokrat. Ikke spesielt skråsikker, selv om det kanskje kan virke slik. Liker å lese, skrive og diskutere, og var aktiv på news i perioden 1994 – 2006.


Floken:

Fraktal

Bloggen ble opprettet i mai 2006, men jeg har tatt med meg en del tekster som jeg hadde liggende på nettet fra før, og dermed fått satt dem i bedre system.

En blogg kan være så mangt. Noen spesialiserer seg på nyheter og politiske kommentarer. Andre skriver dagbøker, med hverdagsbetraktninger om de små ting. En del er private, andre mer allmenne. Enkelte gir tekstene en skjønnlitterær form: kåserier, noveller og dikt.

Det finnes mange gode råd om hvordan en blogg bør være. Man bør f.eks. finne seg en nisje. Man skal oppdatere regelmessig. Velge en personlig vinkling. Svare på kommentarer og kommentere hos andre. Osv. Jeg antar at dette er oppskrifter på hvordan man skal få mange lesere. Men er det et poeng i seg selv?

Jeg ser det sånn: Man skal skrive det man vil, på den måten man vil, og så ofte man vil. Og vil man ha flest mulig til å lese – og helst like – de tekstene man faktisk har ønsket å skrive. Det virker meningsløst på meg å skulle skrive det som gir mange lesere.

Jeg har etter hvert sett hva som gir mange lesere, og jeg vil ikke skrive sånn. Hvis du finner noe du har utbytte av å lese, er jeg fornøyd. Og du er uansett bare én.

Så dette er altså en floke, for løse tråder av alle slag. Men litt kan jeg si om innholdet: Det vil ikke være spesielt dagsaktuelt. Dato og årstall på tekstene mine er sjelden viktig. Jeg skriver ikke ofte og regelmessig. Jeg skriver heller ikke dagbok om mitt privatliv. Jeg vil kunne være personlig, men ikke særlig privat. Du vil ikke finne noe familiealbum eller ferieminner, ingen beskrivelser av familie, kjæreste eller kjæledyr, og ingen intime betroelser. Derimot kan jeg godt finne på å formulere noen betraktninger om slike ting, og håper du skjønner forskjellen.

Jeg synes det er interessant å følge – og delta i – en utvikling som gradvis endrer grensene mellom det offentlige og det private, og ikke minst: mellom det «autoriserte» og det folkelige. Å legge ut noe på nettet er ikke det samme som å publisere. Egentlig legger man det ikke fram for noen. Man gjør det tilgjengelig, slik at de som måtte være interessert kan finne det hvis de ønsker det. Jeg synes denne formen for tilgjengeliggjøring passer godt med det synet jeg har på det å skrive: på den ene siden kan det være veldig personlig, og dermed vanskelig å dele med andre. På den andre siden krever skriving et publikum. På nettet må publikum aktivt lete fram det de er interessert i. Det passer meg fint. Jeg har også diverse andre skriveforsøk liggende på nettet.

Link gjerne til blogg eller enkelttekster, men spør om lov hvis du vil kopiere noe. Og skriv gjerne kommentarer til gamle tekster. Jeg får varsel på epost.

Arne Brendmo    

Linker i postene som peker til andre sider enn mine egne får mørkegrå bakgrunn når du peker på dem. Interne linker får beige bakgrunn.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>