Er det ikke typisk?

Vi ser det vi tror

Når man først er opptatt av et problem, er det vanligvis lett å finne eksempler på det. Vi har nemlig alle en tendens til å oppsøke og være minst kritisk til informasjon som bekrefter det vi tror fra før. Dermed forsterkes ofte antakelsene våre, og eksemplene vi finner oppfattes som typiske og representative.

En annen vanlig feilslutning er å forveksle samvariasjon (korrelasjon) med årsakssammenheng (kausalitet). Når to fenomener varierer i takt, kan det bety at det ene avhenger av det andre, men det trenger ikke være slik. Fenomenene kan ha en eller flere felles årsaker som vi ikke ser, eller samvariasjonen kan være tilfeldig.

Det er heller ikke alltid så lett å gjennomskue hvordan ting samvarierer, eller hva det vil si at noe er «typisk». La oss f.eks. se på fenomenet vold.

Det er sant at:

  • Det aller meste av vold begås av menn.
  • Mange som begår vold har psykiske problemer. Også oppvekstproblemer, rusmisbruk, mobbing og utenforskap er vanlig blant de som tyr til vold.
  • Vold er langt vanligere i ustabile eller udemokratiske samfunn.
  • De fleste terrorister er ekstremister, og mange er islamister (og dermed også muslimer).

Det er imidlertid også sant at:

  • De fleste menn er aldri voldelige.
  • De fleste psykisk syke er heller ikke voldelige. Det samme gjelder de fleste som har hatt en dårlig oppvekst, har rusproblemer, er mobbet, osv.
  • De fleste innvandrere fra ustabile/udemokratiske samfunn er ikke voldelige.
  • De fleste muslimer er fredelige.

Kunnskapen man trenger for å unngå feilslutninger og grove generaliseringer om disse temaene, er ikke først og fremst innenfor religion, politikk, kjønn, psykiatri eller samfunnsfag, men statistikk.


Betinget sannsynlighet

Betrakt følgende to påstander:

I) Personer som begår handling A, har ofte egenskapen B.
II) Personer med egenskapen B begår ofte handling A.

Disse er fundamentalt forskjellige. Dersom I er sant, sier det ingenting om hvorvidt II er sant, eller omvendt. Poenget kan illustreres ved hjelp av Bayes’ teorem:

Her er:
P(A) = sannsynligheten for A
P(B) = sannsynligheten for B
P(B|A) = sannsynligheten for B, gitt at A er sant
P(A|B) = sannsynligheten for A, gitt at B er sant


Eksempel 1: Menn og voldtekt

Hvor sannsynlig er det at en tilfeldig mann er en voldtektsmann? Vi setter her A = begår voldtekt (en eller flere ganger) og B = mann.

P(A) er altså sannsynligheten for at en person (uansett kjønn) begår voldtekt. Dette er vanskelig å estimere, men ved NKVTS har man kartlagt antall ofre i Norge og kommet til at 9,0 % av alle kvinner og 1,1 % av alle menn har blitt voldtatt i løpet av livet. Forskning tyder på at et lite antall menn kan stå for en stor andel av alle voldtekter. Vi antar derfor at en del av gjerningspersonene har flere ofre, og at dette er vanligere enn at ett offer har blitt voldtatt av flere.

En amerikansk undersøkelse fra et universitetsområde (2002) fant at de fleste voldtektsmenn var serie-overgripere, og at disse hadde begått 6 voldtekter i gjennomsnitt. Resultatene har blitt kritisert, og en annen undersøkelse (2015) fant en mye lavere andel serie-overgripere i slike miljøer. En undersøkelse blant amerikanske marinesoldater (2009) bekreftet imidlertid funnene fra den første undersøkelsen.

Tallene er altså usikre, og vi vet heller ikke om resultatene fra disse miljøene er overførbare til norske forhold. Men hvis vi forutsetter at gjennomsnittlig antall ofre pr. gjerningsperson i Norge er f.eks. mellom 1,5 og 8, og videre antar at stort sett alle gjerningspersoner er mellom 15 og 75 år, finner vi at gjerningspersonene utgjør 0,8 – 4,4 % av denne gruppen.

Menn utgjør ca. halvparten av befolkningen, dvs. P(B) = 50 %.

De fleste voldtekter begås av menn, men kvinner voldtar også. Registrerte tilfeller i USA, Canada og Storbritannia viser at 1 – 4 % av voldtektene begås av kvinner, mens en amerikansk spørreundersøkelse fant ca. 6 % kvinnelige gjerningspersoner. Mørketallene er antakelig store, og tall fra en anonym innringingstelefon i Sverige viste hele 30 % kvinnelige overgripere.

Vi antar her at mellom 1 og 10 % av de som begår voldtekt er kvinner. Dermed blir andelen menn, P(B|A), mellom 90 og 99 %. Dette gir følgende minimums- og maksimumsverdier for P(A|B):

P(A|B) = 90 % * 0,8 % / 50 % = 1,5 %

P(A|B) = 99 % * 4,4 % / 50 % = 8,7 %

Voldtektsmenn i Norge utgjør altså et sted mellom 1,5 og 8,7 % av alle menn i alderen 15 – 75 år (forutsatt ca. 0 i øvrige aldersgrupper).


Eksempel 2: Menn og drap

En tilsvarende beregning for drap, der vi tar utgangspunkt i at de fleste drapene (ca. 90 %) begås av menn, gir som resultat at mindre enn 0,1 % av alle menn dreper.


Eksempel 3: Muslimer og terrorisme

Her er A = begår terror og B = muslim.

Verdens befolkning er ca. 7,4 mrd. Antall terrorister i verden er vanskelig å anslå, men en raus beregning estimerer antallet til ca. 184000. Beregningen omfatter imidlertid bare organisasjoner utenfor USA, så vi justerer til 190000 slik at:

P(A) = 190000 / 7,4 mrd = 0,0026 %.

Antall muslimer i verden er ca. 1,7 mrd, dvs. P(B) = 1,7 mrd / 7,4 mrd = 23 %.

Når det gjelder P(B|A), andelen av verdens terrorister som er muslimer, er dette omstridt. Anslag varierer fra «bare noen få prosent» (basert på andelen av alle terrorhandlinger i verden) til «de aller fleste» (basert på andel og omfang av terror de siste årene). La oss i dette eksempelet forutsette en mellomting: at halvparten av verdens terrorister er muslimer. Dvs, P(B|A) = 50 %.

Sannsynligheten for at en tilfeldig muslim er terrorist blir i så fall:

P(A|B) = 50 % * 0,0026 % / 23 % = 0,0057 %

Legg merke til at selv om samtlige terrorister antas å være muslimer, utgjør disse likevel bare 0,01 % av den muslimske befolkningen.


Konklusjon

Disse eksemplene er grove estimater, men de illustrerer sammenhengene og gir grunnlag for en slags rangering:

  1. Selv om det stort sett er menn som voldtar, er det neppe rimelig å anta at en tilfeldig mann vil begå voldtekt.
  2. Selv om det nesten bare er menn som dreper, er det enda mer urimelig å betrakte en tilfeldig mann som en potensiell drapsmann.
  3. Å mistenke en tilfeldig muslim for å være terrorist, er enda mye mer urimelig enn dette igjen.


Referanser:
Vold og voldtekt i Norge – Thoresen, Hjemdal (red.). NKVTS, 2014
Repeat Rape and Multiple Offending Among Undetected Rapists – Lisak, Miller. Violence and Victims, Vol. 17, No.1, 2002
Trajectory Analysis of the Campus Serial Rapist Assumption – Swartout et al. JAMA Pediatrics, 2015
Reports of rape reperpetration by newly enlisted male navy personnel – McWorther et al. PubMed.gov, 2009

Teori:
Bayes’ teorem
Confirmation bias
Cherry picking


Se også:
Vold, kjønn, grupper og statistikk
Villdyr og vanlige mannsgriser
Menns holdninger, og holdninger til menn
Er alle terrorister ekstremister?
Hvor farlig er egentlig terrorisme?

							
Fag & funderinger - Kjønn - Religion - Samfunn & politikk - Terrorisme | 0 kommentarer

Terror by proxy?

Terrorister ønsker å skremme oss. Islamistiske terrorister ønsker spesielt å skremme oss til å gi slipp på åpenhet og frihet, samt å skape splittelse mellom moderate muslimer og vestligkulturelle.

Det er det ingen grunn til å la dem få lov til.

70- og 80-tallet var det 5 – 6 ganger flere terrordrepte i Vest-Europa pr. år enn det har vært siden 2000. Den islamistiske terroren har riktignok økt de siste årene, men risikoen for hver enkelt av oss er neglisjerbar sammenlignet med andre farer i dagliglivet.



Kilde: Global Terrorism Database (1970 – 2014), Wikipedia (2015).
NB: Drapene i Nice (2016) er ikke med.


La oss ta i litt skikkelig, og anta at terror i tida framover vil føre til 300 drepte hvert eneste år i Vest-Europa. Dette er mer enn i rekordperioden 1972 – 1988, og over seks ganger mer enn snittet siden 2000.

I fjor ble det drept 125 personer i trafikken bare i Norge. Dette var et historisk lavt tall, men det utgjør altså likevel en 40 ganger høyere risiko pr. innbygger.

Sammenligningen forutsetter imidlertid at terrorfaren fordeler seg jevnt utover hele Vest-Europa. I virkeligheten er risikoen ujevnt fordelt mellom ulike land og byer. Paris, som har vært klart mest utsatt de siste årene, har hatt 161 terrordødsfall i løpet av 3,5 år. Men selv om vi skulle være så pessimistisk å regne dette som et representativt gjennomsnitt for de kommende årene, vil risikoen for terrordød i Paris være lavere enn for trafikkdød i Norge under ett.

Dette betyr ikke at terror er noe vi skal ta lett på. Vi må gjøre det vi kan for å bekjempe den, men det siste vi trenger er panikk, hastetiltak, krigserklæringer og økt overvåkning. Slike tiltak kan fort undergrave demokratiske prinsipper og rettigheter samtidig som det skaper mistillit mellom grupper, slik terroristene ønsker. Det er dessuten svært usikkert om man dermed reduserer risikobildet vesentlig. Økte motsetninger kan like gjerne føre til mer vold. Vi har tid til å tenke langsiktig og komme til bunns i årsakssammenhengene, sånn at vi virkelig kan forebygge.

En strengere flyktningepolitikk er blant tiltakene som trekkes fram, siden færre mennesker inn i landet rent statistisk vil gi færre nye potensielle terrorister her. Men dermed stenger man også ute mennesker som man i utgangspunktet mener fortjener hjelp, og det er heller ikke åpenbart at dette vil være spesielt effektivt. En betydelig andel av identifiserte islamistiske terrorister i Vest-Europa er enten født her, eller de har kommet hit som barn. Radikaliseringen har skjedd etterpå.

En oversikt på Wikipedia over terroraksjoner i EU nevner 13 islamistiske aksjoner i 2015 og 2016, der 18 av 20 gjerningsmenn er identifisert. 15 av disse var født i et EU-land.

 
Anyone who attacks coexistence is an ISIS ally in their quest to eliminate the grayzone. Anyone, including right wing populists.
Iyad el-Baghdadi


Når alt kommer til alt er det ikke engang sikkert at radikalisering er nødvendig. Vi vet fra utallige eksempler i USA og enkelte lignende hendelser i Europa at ustabile individer på kant med samfunnet godt kan finne på å ta med seg mange uskyldige mennesker i døden. I forbindelse med de nylige massedrapene i Nice og Orlando har det vært diskutert hvorvidt det virkelig var snakk om islamistiske terroraksjoner eller «bare» forstyrrede enkeltindivider. Tilsvarende diskusjoner sto sentralt i rettsaken mot Anders Behring Breivik, men da med høyreekstremisme som mulig motivasjon. Det trenger ikke være noen motsetning her. Når IS og andre ekstreme grupper gir blankofullmakt til terroraksjoner, vil ubalanserte mennesker kunne få en knagg å henge sinnet sitt på, og kanskje også en beleilig unnskyldning for å drepe mange istedenfor bare seg selv.


Se også:
Hvor farlig er egentlig terrorisme?
Er alle terrorister ekstremister?
Redd nok
Oss og dem
Radikaliseringsprosess
Politisk vaksinering

Betraktninger - Frustrasjoner - Overvåkning - Samfunn & politikk - Terrorisme | 0 kommentarer

Gjøre greia si

Immari gøy å få gjøre greia si, ass, har lært sykt masse, ikke sant, veldig sånn der immari kul prosess med masse feedback og energi, ikke sant, og bare de kule folka, må bare gi cred til dem, ass, herregud, fullt fokus hele veien, bare såå ålreite å jobbe med, ikke sant, og særlig i forhold til det kreative og sånn, med ideer fram og tilbake hele tida og helt bare: alt er lov, lissm, og noen ganger når det var fullt trøkk og jeg bare herregud og var helt føkka og sånn, ikke sant, så bare de: ikke gi deg, helt coolt, ikke sant, stå på, og det var bare full backing over hele linja, og jeez, sånt får man energi av, ikke sant, og masse ideer og sånn, og alle var bare sånn veldig sånn i forhold til at det var min greie og sånn, tross alt, herregud, og da blir man jo gira, lissm, ikke sant, og jeg er bare sykt fornøyd med hele greia og alt har vært bare råkult og immari ålreit, ass!

Se også: The Young Persons Guide to Instant Fame

Kultur - Språk - Tant & fjas | 0 kommentarer

Topp 15 irritasjonsmomenter i media

  1. At «balanse» har begynt å bety at synsing er likeverdig med kunnskap.
  2. Aviser som formidler tullesaker og kjendissladder, og samtidig skryter av «samfunnsoppdrag».
  3. Journalister som skriver (google-oversetter) tekster de selv ikke forstår.
  4. Betalingsmur og abonnement istedenfor skikkelig betalingssystem pr. tekst.
  5. «Seriøse» medier som opptrer helt useriøst overfor kritikk.
  6. At mengden trash-TV øker med antall TV-kanaler, mens mangfoldet avtar.
  7. Når noe ser ut som en avissak, og så er det reklame.
  8. Når noe ser ut som en avissak, og så er det en video.
  9. TV- og radioreklame generelt.
  10. Reklamen i begynnelsen av de fleste videosnutter på nettet.
  11. Nett-videoer som starter av seg selv.
  12. Snakking oppå musikken på radio.
  13. Facebook-feed oversvømt av ukjente mennesker med åpen profil.
  14. Pop-up-vinduer som legger seg oppå det jeg skal lese.
  15. Medier som ikke forstår at det er mottakeren av informasjon som skal bestemme.


Ad pkt. 15: Her er det man som mottaker kan gjøre med problemene over pr. i dag:

  • 1, 2, 3: Lese aviser og tidsskrifter svært kritisk og selektivt. Plukke ut enkeltskribenter man stoler på.
  • 4: Vente og håpe.
  • 6: Ta opp enkeltprogrammer, evt. gi opp TV.
  • 9: Bruke bare NRK.
  • 10: Unngå å klikke på videoer.
  • 13: Gi opp Facebook.
  • 5, 7, 8, 11, 12, 14, 15: Riste på hodet, evt. banne.

Se også:
Avisenes tid er forbi
Pull, don’t push
Hvem vasker hjernen hvitest?
Om holdningskampanjer
Problemet med Facebook
Anonymitet, ansvar og troverdighet

Betraktninger - Frustrasjoner - Media | 0 kommentarer

Store små kommuner i Nordland

Av landets fylker er Nordland det som har flest kommuner (44). Likevel har ingen av disse greid å bli enige om noen sammenslåinger ennå. Dette kan synes skuffende med tanke på at svært mange av kommunene er små. Og med «små» menes her få innbyggere:

  • Nesten halvparten (21) av Nordlands kommuner har færre enn 2000 innbyggere. 4 har færre enn 1000.
  • Bare en fjerdedel av kommunene har flere enn 5000 innbyggere.
  • Av landets 7 minste kommuner ligger 3 i Nordland.

Men folk bor også spredt:

  • Hele 33 av kommunene har en folketetthet på mindre enn 5 innbygger pr. km2.
  • I 13 av kommunene er folketettheten mindre enn 1 innbygger pr. km2.
  • Nordlands tettest befolkede kommune (Alstahaug, med 12,7 innbygger pr. km2), er rangert som nr. 138 i landet etter folketetthet.

Fylket er stort i areal, større enn Oslo, Vestfold, Østfold, Buskerud og Telemark til sammen. Fra sør- til nordgrense er det 648 km etter E6. Det er lenger enn strekningen Oslo – Kristiansand – Stavanger – Bergen.

Hvis man sorterer kommunene etter areal istedenfor folketall, ser det slik ut:

  • 2 av landets 10 største kommuner ligger i Nordland.
  • Begge disse kommunene (Bodø og Rana) er hver for seg større enn Østfold fylke.
  • En fjerdedel av kommunene i Nordland er større enn Vestfold fylke.
  • 30% av Norges 428 kommuner er mindre enn Nordlands minste (Evenes).

Dessuten:

  • Bare 8 av de 44 kommunene i Nordland har et tettsted med mer enn 5 000 innbyggere (se figur).
  • Av de 10 største kommunene (i areal) er det bare 2 som har slike tettsteder (Bodø og Mo i Rana).
  • 6 av kommunene i fylket er rene øykommuner uten fastlandsforbindelse (Vega, Herøy, Dønna, Træna, Værøy og Røst).

Med andre ord: Det er slett ikke sikkert at det er så enkelt.


Se også: Fakta om Nord-Norge

Samfunn & politikk | 0 kommentarer

Anonymitet, ansvar og troverdighet

Min mening om anonyme ytringer:

  1. Alle bør kunne ytre seg anonymt. Muligheten til dette er en forutsetning for reell ytringsfrihet. Man bestemmer selv om man vil opplyse om grunnene til anonymiteten. Ingen andre har noen rett til å vite hvorfor, og det trenger ikke engang være noen spesiell grunn.
  2. Enhver skribent med fast navn (virkelig eller ikke) vil over tid forbindes med tidligere tekster, og kan derved bygge opp en troverdighet overfor leseren.
  3. Kjennskap til virkelig navn gir ikke nødvendigvis relevant kunnskap om skribenten. Hvis vedkommende verken er kjent gjennom media eller har noen viktig stilling i samfunnet, vil navnet ofte røpe like lite som et psevdonym, selv etter googling.
  4. Avhengig av hva ytringene gjelder, kan det være viktig å vite om en skribent har spesielle bindinger som kan farge perspektivet eller innebære skjulte føringer. Dette vil vanligvis være umulig å finne ut om en som er anonym. Men det blir ikke nødvendigvis så mye enklere om man får vite navnet. Forskjellen vil i praksis gjerne være at man leser førstnevnte med større forbehold.
  5. Enhver leser har selv ansvaret for å vurdere troverdighet og etterrettelighet, og evt. lese med nødvendig forbehold. Alle kan fritt avstå fra å lese det de ikke stoler på eller mener er uten verdi.
  6. Så framt ytringene ikke bryter med loven, har ingen rett til å forsøke å hindre at de fremsettes.
  7. Det skal også svært gode grunner til for at det er akseptabelt å oute en anonym skribent. Da bør det med stor sikkerhet dreie seg om straffbare forhold eller alvorlig misbruk av posisjon og/eller fortrolige opplysninger.
  8. De samme begrensninger i ytringsfriheten gjelder for anonyme som for ikke-anonyme: sjikane, rasisme, oppfordring til vold, osv. Man kan mene at en anonym skribent bør utvise større varsomhet (f.eks. med tanke på egen troverdighet), og man kan gi uttrykk for dette. Men det er kun en meningsytring; det kan ikke stilles andre krav til anonyme enn til navngitte skribenter.
  9. En redaksjon har gjennom sine retningslinjer en kontrakt med leseren, og dermed et ansvar for å følge disse. Retningslinjene kan f.eks. innebære at anonymitet skal være et unntak, og at unntakene skal være godt begrunnet. De kan også innebære at grunnene skal gjøres kjent for leseren. «Legitim anonymitet» er således et meningsfullt begrep innenfor redaksjonelle medier. Det er ikke et meningsfullt begrep brukt om ytringer generelt.
  10. Dersom man mener at en redaksjon bryter med retningslinjer, etikk, regelverk, etc, blir det rimelig å kritisere redaktøren for dette. Det er ikke rimelig å rette denne kritikken mot de skribenter redaksjonen har valgt å slippe til, heller ikke når disse tjener som eksempler på det man mener er kritikkverdig praksis hos redaksjonen.

Bakgrunn: Doremusgate

Betraktninger - Etikk - Media - Meta - Ytringsfrihet | 0 kommentarer

Aldring

Det er ikke det å bli eldre i seg selv som er problemet. Ikke ennå, i hvert fall. Nei, problemet er tempoet det skjer i. Jeg ante virkelig ikke at det skulle gå så fort. Da jeg var ung trodde jeg at f.eks. 30 år var lenge.

Dengang føltes minner som noe fjernt, og jeg var sikker på at det skulle bli sånn senere også. Jeg trodde jeg ville bli ferdig med et tiår før det kom et nytt; at jeg skulle rekke å føle meg som 40 før jeg ble 50. Jeg hadde slett ikke regnet med at årene skulle hope seg opp i en haug, og etter hvert komme nesten samtidig.

Perspektivet endrer seg:

Når du er ung er tidshorisonten vid. Alderdommen er ikke bare langt unna, den er plent umulig å få øye på. Du kan såvidt ane noen blånende fjell i synsranden, men bortenfor der er det flere blåner, og enda flere bortenfor der igjen. Du kan se endeløst i alle retninger, og du kan dra hvor du vil. Men det haster jo ikke å dra verken hit eller dit, og lenge har du nok med utsikten.

Det blir annerledes når fjellene kommer tett på. Trykkende. Fjellsidene ruver over deg, og etter hvert må du feste blikket helt nært for å unngå å se dem.

Jeg er glad jeg ikke visste da, det jeg vet nå.

Se også:
A tempo, a tempo!
Vel bevart
September

Betraktninger | 0 kommentarer

Anti-meg

Er sterk i troen og medlem av kirken
sunn og asketisk – hvert år går jeg birken

Sover i fjelltelt, midtvinterstid
vandrer fra hytte til hytte på ski

Hopper i fallskjerm, padler i stryk
tåler det meste, har aldri vært syk

Dog: henger med kidsa, er vill og gal
på hip-hop-konserter og roots-festival

Har kinnskjegg og bart med kunstferdig barbering
ønsker meg piercing og kul tatovering

Men trives i slips og formelle klær
og bunad, så klart: er jo Norges-kjær

Luksus og prakt og fantastiske fester
middagsselskap med utallige gjester

Opptrer og gjøgler litt, danser ballett
ja, hva det skal være, så sant jeg blir sett

Har sans for mystikk og alternativ-prat
jeg sverger til healing og homøopat

Er skeptisk til forskning og streit medisin:
hold sannheten din for deg selv, jeg har min!

P4 er yndlings-reklamestasjon:
så herlig med pludring og snøvlet diksjon!

Og kokkeprogrammer, hver eneste kveld
jeg kjøper inn slakt og parterer selv

Jobber med PR, vet hva som selger
som aktiv og skråsikker Frp-velger

Handler litt aksjer i oljeselskap
driter i klima og tviler på tap

Karrierebevisst og ambisiøs:
står du i veien er helvete løs!

En topplederstilling er ypperste mål
jeg gir aldri opp, har en vilje av stål

Men snur du på allting i strofene her
finner du kanskje ut hvem jeg er …

Se også: Liker ikke

Strofer - Tant & fjas | 4 kommentarer

Stemmerett for 16-åringer?

Forskning viser at hjernen utvikler seg til man er et stykke ut i 20-årene. Noe av det siste som endrer seg er impuls- og risikoatferd, og evnen til å vurdere konsekvenser av beslutninger.

Det å forstå konsekvensene av det man gjør er kanskje den viktigste faktoren i det man kaller «modenhet», og dette ligger igjen til grunn for de fleste aldersgrenser. Det gjelder myndighetsalder generelt, og det gjelder f.eks. bilkjøring, seksuell omgang og stemming ved valg.

Før trodde man at folk egentlig var voksne i tenårene, og at det deretter bare gjaldt å få tilstrekkelig erfaring. I dag vet vi at dette ikke stemmer.

Jeg synes at samfunnet i størst mulig grad bør være innrettet i tråd med kjent kunnskap. Det er naturligvis politisk umulig å heve noen av disse aldersgrensene, men forskningsresultatene tilsier altså at de i hvert fall ikke bør settes ned. Kanskje særlig ikke stemmerettsalderen.

Betraktninger - Frustrasjoner - Samfunn & politikk | 0 kommentarer

Ultrasensor

Jeg har trodd at jeg var såkalt høysensitiv. Jeg skvetter til av brå lyder, føler ofte behov for å skjerme meg for sanseinntrykk, og har svært vid intimradius. Av og til er det nesten som om jeg fysisk kan fornemme tingene rundt meg, på avstand. Trøsten får være at tilstanden visstnok har positiv effekt på både empati og kreativitet.

Men dette er visst ingenting. Jeg har nemlig hørt om folk som føler ubehag pga. andre menneskers seksuelle legning! Noen blir visstnok kvalme, og det uten å være direkte involvert på noe vis; det er visst nok at de vet legningen finnes. En slags ekstrem form for fjernføling, altså. Går det an å bruke disse menneskene til noe, tro?

Betraktninger - Frustrasjoner | 4 kommentarer