Paroler!

Det er ikke alltid så enkelt å formulere et viktig politisk budskap i en kort, fyndig setning, særlig ikke hvis man ønsker å fornye seg litt. Så her er en selvplukk-meny som forhåpentligvis kan være til hjelp neste 1. mai. Lykke til!

 


Se også:
Revolusjonens røst: epilog
Et par dager i mai
Arbeidernes dag?

Frustrasjoner - Samfunn & politikk - Tant & fjas | 0 kommentarer

Klassereiser

I gamle dager, på Gerhardsens tid, var det ikke uvanlig at en alminnelig arbeider kunne bli statsråd. Men uansett bakgrunn var man dengang bevisst den rollen man tok på seg, og de føringer dette innebar mht. opptreden og uttalelser. Man hadde en viss respekt for embetet, og for ansvaret det medførte.

I dag har de færreste statsråder arbeiderbakgrunn. Til gjengjeld har det blitt desto viktigere å være folkelig. Enkelte statsråder mangler helt den rolleforståelsen som tidligere var en selvfølge.

Mens alminnelige folk før strakk seg oppover, mot kunnskap, idealer og respekt, er det i dag stikk motsatt: Vi har fått en kunnskapsforaktende politisk elite som strekker seg nedover og appellerer til det mest primitive i oss.

Se også:
Klassereisen og dørstokkmila
Ryggmargsrefleks
Nøytral journalistikk

Betraktninger - Frustrasjoner - Samfunn & politikk | 0 kommentarer

Men too!

En undersøkelse utført av NTNU ved 22 skoler i 2013–14 fant at jenter og gutter utsettes omtrent like ofte for seksuell trakassering. Jenter blir riktignok noe oftere utsatt for seksuell tvang enn det gutter blir, men denne forskjellen er ikke stor (35 % vs. 25 %).

Også de som begår trakassering er av begge kjønn. Det er noe flere gutter, men heller ikke her er forskjellen stor (46 % vs. 34 %).

Undersøkelsen viser dessuten at det har blitt mindre seksuell trakassering i løpet av de siste seks årene (jf. Bendixen & Kennair, 2008).

Selv om man ikke uten videre kan generalisere disse funnene til andre sammenhenger, burde det være av interesse at de avviker så pass mye fra gjengs oppfatning. Enda mer interessant er det derfor at slike funn i liten grad har noen innvirkning på offentlig debatt.

Når seksuell trakassering nesten utelukkende beskrives som noe menn gjør mot kvinner, kan det skyldes flere forhold:

For det første danner ny forskning i liten grad basis for alminnelig debatt, uansett sammenheng. I den grad resultatene i det hele tatt når ut i media, skjer det vanligvis enten lenge etterpå, eller i form av sterkt forenklede og dels misvisende populariseringer.

Det kan dessuten hende at oppfatningene våre i liten grad lar seg påvirke av nye fakta og statistikk. Den generelle forestillingen om at mannen er aktiv part og kvinnen er den som sjekkes opp, gjør det nærliggende å anta at overtramp og trakassering først og fremst forekommer som en del av dette «spillet», og derfor følger samme mønster.

Det kan også ha betydning at de fleste gutter/menn antas å tåle slike opplevelser bedre, slik at trakassering av gutter oppfattes som mindre alvorlig enn trakassering av jenter. Men det avgjørende burde ikke være hvordan kjønnene opplever slikt i gjennomsnitt. Det er som kjent større forskjeller mellom individer enn mellom kjønn, og den enkelte gutt kan derfor være like sårbar som en jente.

Se også:
Hva gjør vi med seksuell trakassering?
Villdyr og vanlige mannsgriser
Vold, kjønn, grupper og statistikk

Betraktninger - Kjønn | 0 kommentarer

Mitt samfunn

I et kunnskapsbasert samfunn skilles det skarpt mellom viten (som har et fasitsvar, også når dette ikke er fullt ut kjent), og meninger (som aldri har det).

I et åpent samfunn er all viten fritt tilgjengelig for alle som oppsøker den. Det samme er alle meninger som framsettes offentlig, og som dermed eksponeres for andres vurdering, kritikk og motytringer.

I et demokratisk samfunn vil det være stor grad av sammenfall mellom «rådende oppfatninger» (eliten og de folkevalgte) og «dominerende oppfatninger» (folket), forutsatt at sistnevnte har blitt åpent eksponert for andres vurdering, kritikk og motytringer, og dessuten betraktes over noe tid (i motsetning til dag-til-dag).

Betraktninger - Samfunn & politikk | 0 kommentarer

Ryggmargsrefleks

Magefølelsen
når man har baller
og bein i nesa
retter ryggen
setter ned foten
knytter nevene
og følger hjertet
rett fra levra!



Frustrasjoner - Strofer - Tant & fjas | 0 kommentarer

Vel til rette om bord

Det er mye mas og forstyrrelser i løpet av en flytur. Når kapteinen har mumlet seg ferdig om tidsrom og luftrom og vær og hva det nå er (lyden er av en eller annen grunn alltid elendig), følger det stadig nye beskjeder om setebelter og stolrygger og nødutganger og toaletter og elektronisk utstyr. Og så røykeforbudet, da. Det må vi jo ikke glemme. Det er tross alt bare tretti år siden det var tillatt å røyke på fly.

Så er det te- og kaffeservering, naturligvis, samt salg av øl og vin og smakløse smørbrød, og gjerne en runde til med te og kaffe. Og sjokolade. Deretter skal alt skrotet samles inn. Minst en trillevogn sperrer midtgangen under det meste av turen, sånn at man må leke akrobat for å gå på toalettet.

Det underligste er likevel sikkerhetsdemonstrasjonen:


Vi vil nå fokusere på sikkerhet

Nesten alle har hørt den mange ganger før, og nesten ingen hører etter. Informasjonen finnes uansett lett tilgjengelig i en grei liten brosjyre i stollommen foran hver passasjer, så hva er egentlig poenget med denne forestillingen hver bidige gang?


Setebeltet festes og strammes slik, og åpnes slik

Den som trenger hjelp til dette, trenger hjelp, for å si det sånn.


Det er en redningsvest plassert under hvert stolsete

Redningsvest på fly er litt nyttigere enn fallskjerm på skip, men bare litt. I løpet av et år er det 40 – 50 millioner ruteflyavganger rundt om i verden. Antall nødlandinger på vann gjennom hele flyhistorien er noen få titalls. Med andre ord: Hvis man flyr ti ganger i året hele livet igjennom, er sannsynligheten for å oppleve noe slikt likevel mindre enn for å bli drept av lynet.


Lampen tennes automatisk i vann

Så hva er poenget? Hva oppnår vi, bortsett fra å trigge angsten hos folk med flyskrekk?

   


Besetningen kommer til å ha røde vester

Ja, men da så.


							
Betraktninger - Frustrasjoner - Tant & fjas | 0 kommentarer

Virkelig og fiktiv eiendomsrett

Jeg er en sterk tilhenger av privat eiendomsrett, tuftet på det grunnleggende prinsipp at man eier seg selv og det man skaper, samt det man har kjøpt eller fått hos andre, som selv har skapt, kjøpt eller fått, osv.

Men ikke naturressurser. De er nemlig ikke skapt av mennesker, og de kan dermed heller ikke gjøres til privat eiendom hjemlet i prinsippet nevnt over. De er i utgangspunktet felleseie. Med hvilken rett kan de overlates permanent til enkeltindivider eller bedrifter? Hvem har denne retten, og hvem har gitt dem den?

Den vanlige påstanden er at den som først tar et område i bruk, får eiendomsretten til dette. Fra hvem? Dette er ingen begrunnelse, bare en beskrivelse av sedvane. Jeg synes at de som forsvarer privat eiendomsrett til naturressurser bør begrunne dette klart og tydelig på prinsipielt og filosofisk grunnlag. Så kan vi eventuelt snakke om lønnsomhet, forvaltning og andre småting etterpå.

Etikk - Samfunn & politikk | 0 kommentarer

Uønsket tekstuell oppmerksomhet

god kristen
dorskt geni
kong distré
songdikter
sterk, og din!

treng di kos
treng disko!

sniker godt
snik-dorget
en risk? godt!

griskt onde
gir ned, tosk!


nei, Ulf sliter
er stille … ufin
nifs! tuller ei

U.L, filisteren
ler nu i fistel
ule er fin stil
er full, ei sint

urin-fest? ille!
liten rus-feil
fille i trusen
filleriste, nu!
Ulf er sliten i …


ta inn ironisk sitering:
kanin i seng – trist ironi

O, Anti-Krist! inni grisen
tar risiko i sin tenning
stinn inni, erotisk gira
nok griseri i sinn i natt
roting seint, inn i krisa

K. innsatt? gir ei ro i sinn
Kristian griset no’ inn i …
noiaen gir stri innsikt:
sikringen i trist onani

Om anagrammer    


							
Etikk - Språk - Tant & fjas | 0 kommentarer

Å hykle respekt

Når man diskuterer ideologi, livssyn eller religion, er det en ting som er viktig å huske: Et synspunkt fortjener ikke respekt bare fordi det er snakk om en ektefølt overbevisning eller fordi det er en del av noens kultur. Det er dessuten meningsløst å si at man bør respektere ditt eller datt, for slikt kan man ikke velge. Du kjenner hva du ikke respekterer, og det eneste du velger, er om du vil gi uttrykk for din mangel på respekt, eller holde det skjult.

Verdisyn er forskjellige. Ofte er ikke forskjellene større enn at vi lett kan heve oss over dem, men noen ganger kommer de i direkte konflikt med hverandre. Det som er hellig, riktig og meningsfullt for noen, kan være meningsløst, opprørende og forkastelig for andre. Hvis du lar være å ta avstand fra ting du egentlig mener er galt, bare fordi dette er riktig og viktig for noen andre, signaliserer du at du ikke har noen verdier selv.

Se også: Å misjonere for tvilen

Betraktninger - Etikk - Samfunn & politikk - Ytringsfrihet | 0 kommentarer

Språksignaler

Mange betegnelser på mennesker har forsvunnet ut av alminnelig bruk fordi de oppfattes som nedsettende. Noen av dem var ment nedsettende (nigger, svarting, guling, pakkis), men også begreper som i utgangspunktet var nøytrale er skiftet ut, fordi holdninger har «svertet av» på ordene over tid. F.eks. neger, finn, lapp, åndssvak, sinnssyk, osv. Jeg synes det virker rimelig å fase ut ord etter hvert som de gir helt gale assosiasjoner.

Men nå har altså Store norske leksikon besluttet å bytte ut ordet indianer, angivelig fordi det er upresist. Men da alternativet («amerikansk urbefolkning», som inkluderer eskimoer og inuitter) er enda mer upresist, vet jeg ikke helt om jeg tror på det. At det rent faktisk er feil er neppe heller noe argument. I så fall kan det bli mye å ta fatt på.

Jeg pleier ikke klage på «politisk korrekt» (siden jeg stort sett er det selv), men kan det tenkes at vi av og til er litt kjappe i avtrekkeren? Er det f.eks. ikke en fare for at vi slår ut historie og kontekst med badevannet?

Det er antakelig også naivt å tro at vi gjør rent ved å bare fjerne det som har blitt tilskitnet. Språk kan riktignok påvirke holdninger, men først og fremst er det omvendt. Og så lenge holdningene er der, vil også de nye ordene bli skitne, og så må man gå i gang på nytt. Det ligger en unnvikelse i dette. Istedenfor å angripe selve holdningene, går man rundt dem.

Se også: Språkflukt

Betraktninger - Språk | 0 kommentarer