Under samme tak

Verden er ei lita stue med rødmalte vinduslemmer og friske blomster på trammen og innerst på loftet: ei dør man aldri åpner Det dufter av nybakt brød og jordbærsyltetøy friskt og rent av grønnsåpe i hele første etasje En blå bris rusker i florlette gardiner maler sommer i rom etter rom mens ei stengt dør holder mørket på plass Så spiser vi brødet drikker den svarte kaffen slår opp dørene mot skogen og setter oss ute i solefallet med ryggen mot veggen © abre – 2004     7/1-06