«     meny     »


Virvlene

Alt er i stadig forandring, men likevel det samme. Lovmessig, og samtidig uforutsigelig. Alt har skjedd før, men aldri på samme vis.

~

Hun står ved rekka og stirrer utover havet.

Små og store bølger beveger seg i alle retninger; de legger seg oppå hverandre og vokser til høye topper, de kolliderer og blir til hvitt skum. Av og til oppstår virvler ut av ingenting, og like brått forsvinner de, for så å dukke opp igjen et annet sted.

Anna er langt borte. Vet ikke lenger hva hun tenker. Bølgene blir til abstrakte mønstre foran henne, og det er som hun blir dratt med, snart hit, snart dit. Under overflaten lurer en strøm, langt sterkere enn henne.


«     meny     »